Uten havvind blir ikke alt som før. Det blir verre.

Kraften til Sørlandet kunne kommet fra vindkraft på land. Det ville vært rimeligere og gitt lavere strømpriser. Men lokal motstand og kommunal vetorett gjør det tilnærmet umulig å sette opp vindturbiner på Sørlandet.

Da betaler vi heller mer for å få vindturbinene plassert i havet. Havvind krever en del offentlige midler, men det synes å være en pris som et flertall av oss er villig til å bruke skattepenger på.

For industrien, og de mange tusen som jobber der, er det ikke så viktig hvor energien kommer fra. Det viktige er at den faktisk kommer til landsdelen.

Poenget understrekes i en fersk rapport fra NVE som varsler om et krympende kraftoverskudd i Norge fram mot 2030. Ifølge NVE må Norge importere mer kraft i årene fremover, noe som vil gi høyere priser.

Først tidlig på 30-tallet vil Norges første havvindpark, Sørlige Nordsjø II, stå klar sør for Agder. Den vil gi arbeid til lokale selskaper i utbyggings- og driftsfasen. Men like viktig er det at kraften fra Sørlige Nordsjø II vil styrke kraftbalansen i Sør-Norge, dempe presset på kraftprisene og gi industrien bedre forutsigbarhet.

Havvind skaper altså ikke bare arbeidsplasser til de som skal bygge og drifte vindturbinene ute i havet. Havvind bidrar også med enormt mye kraft som gir liv til bedrifter på land.

Industrien på Sørlandet bruker mye strøm. Mange av våre store bedrifter, som sysselsetter tusenvis, er helt avhengige av lave og forutsigbare strømpriser. Når kraftkostnaden blir uventet høy, slik den har vært de siste årene, truer det lønnsomheten. Det kan åpne for reduserte investeringer eller i verste fall nedskaleringer og nedleggelser. Trusselen henger over lokale hjørnesteinsbedrifter, deres leverandører og alle arbeidsplassene som kan bli berørt.

Alternativene til havvind er mange, men de kommer enten for sent eller gir for små bidrag. Vindkraft på land synes å være politisk umulig. Kjernekraft kommer tidligst etter 2040. Og solkraft og energieffektivisering monner ikke.

Så da står vi igjen med havvind.

Våre naboer i sør har allerede bygget ut mye havvind. Lærdommen fra Danmark er at teknologien er moden og skalerbar, men også at det trengs forutsigbare rammevilkår og statlig risikodeling. Det samme er nødvendig i Norge. Sørlige Nordsjø II ble tildelt med en toveis differansekontrakt nettopp fordi markedet ikke kan bære risikoen alene.

Staten bidrar med inntil 23 milliarder kroner for Sørlige Nordsjø II. Den offentlige støtten muliggjør ny kraftproduksjon, som gir lavere strømpriser og sikrer industriarbeidsplasser, og bygger dessuten en eksportrettet leverandørindustri. Norske bedrifter hadde i 2025 en omsetning på 60 milliarder innen havvind, primært som eksport.

Sørlandet har alt å vinne når Norges første store havvindpark skal bygges. Regionen har verdensledende kompetanse innen offshore, mekanisk industri, elektro og maritim teknologi. Vi har altså mye å bidra med! Om vi i tillegg får sørlandske havner til mellomlagring og sammenstilling av vindturbiner, vil det gi store ringvirkninger for regionen.

Kraft sikrer og skaper arbeidsplasser. Akkurat nå er det kun havvind som kan gi oss den kraften vi trenger de neste årene.

Uten havvind blir ikke alt som før. Det blir verre.