Utrolig mangel på respekt for fortvilte foreldre

Å angripe dem som setter søkelys på disse tragiske sakene, er definitivt ikke et konstruktivt bidrag, skriver Frode Thuen i et svar til 13 ledere ved familievernkontorene i Bufetat, region øst. Foto: Stig B. Hansen

Det er nesten ikke til å tro!

I A-magasinet 15. mai tok jeg utgangspunkt i noen av de historiene som jeg ofte får tilsendt til min ukentlige spalte «Leve sammen».

De som forteller disse historiene, er skilte fedre og mødre som står i en fortvilet situasjon hvor de opplever at ekspartneren setter barna opp mot dem uten at hjelpeapparatet kommer dem til unnsetning.

Denne artikkelen har tydeligvis provosert enkelte av lederne innen familievernet, som er den tjenesten som er ment å være til hjelp for foreldre som har store konflikter etter samlivsbrudd.

I alle fall har 13 ledere ved familievernkontorene i Bufetat i region Øst skrevet et felles debattinnlegg hvor de hevder at jeg formidler «en fortelling som forenkler et komplekst felt, og som gjør skade».

Hva er dette for holdning?

I stedet for å trekke frem disse fortvilte foreldrenes erfaringer burde jeg heller snakke dem til fornuft, skal vi tro innleggsforfatterne. De skriver: «Vi skulle ønske Thuen sa til foreldre: Fortvil ikke. Det er vanlig at barn og foreldre får vansker etter et samlivsbrudd, og det finnes hjelp.»

Hva er dette for en holdning å møte dypt fortvilte foreldre med? Mødre og fedre som gang på gang har henvendt seg til familievernet og andre instanser, men som ikke opplever at de får hjelp til å løse opp i de fastlåste konfliktene?

Tror fagfolkene i familievernet at disse foreldrene bare trenger å bli opplyst om hva som er vanlig i forbindelse med samlivsbrudd? Og bli minnet om at de ikke må fortvile?

Det er nesten ikke til å tro!

Ikke konstruktivt bidrag

Når jeg henleder oppmerksomheten på slike saker, betyr ikke det at jeg underslår at «virkeligheten er sammensatt» – som innleggsforfatterne helt ubegrunnet antyder.

Jeg har skrevet og snakket om denne tematikken i 30 år, med utgangspunkt i at slike saker er ekstremt motsetningsfylte og komplekse. Og nettopp derfor er det helt avgjørende at hjelpetjenesten klarer å møte foreldre som står i slike situasjoner, med åpenhet og respekt for det de opplever. Først da kan man virkelig prøve å utforske kompleksiteten i disse sakene og prøve å finne løsninger som hjelper.

Å angripe dem som setter søkelys på disse tragiske sakene, er definitivt ikke et konstruktivt bidrag.