Utvalg vil gi ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år

Akkurat nå

Ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år. Det er noen av tiltakene som foreslås for å få nordmenn til å få flere barn tidligere.

Fødselsutvalget, eller utvalg om fødselstall og velferdsordninger for barnefamilier som det egentlig heter, leverer torsdag en delrapport.

Målet for utvalget er å finne ut hvorfor vi får færre barn enn tidligere, hvordan det påvirker samfunnet og muligheter for å snu utviklingen.

Men er det mulig å stimulere fødselstallene med politikk? Det vi vet er at fødselstallene i Norge har gått kraftig ned de siste årene. SSBs tall for fruktbarhet viser at norske kvinner føder 1,44 barn i snitt. Tilbake i 1970 var samme tall 2,5. Tallene er nå på langt nær bærekraftige hvis målet er å opprettholde befolkningstallet på langt sikt.

De siste årenes nedgang i fruktbarheten skyldes særlig fallende fødselstall blant kvinner under 30 år. Disse hadde en stabil utvikling i 2024, mens fruktbarheten økte blant kvinner i 30-årene.

Dagens 30-åringer har i dag 0,7 barn. Dette tallet er blitt radikalt lavere de siste tiårene. De som var 30 i 2010, hadde 1,05 barn.

Tilbake i 1990 var tallet 1,4.

En del av nedgangen forklares med at vi utsetter å få første barn, noe som igjen gjør at færre får mer enn to barn.

Utvalget pekte ikke bare på økonomi og politikk, men også holdninger.

Nye tiltak

– Det å få barn konkurrerer i større grad med andre prosjekter, sa utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn ved UiO og seniorforsker ved FHI og peker blant annet på selvrealisering som årsak til fallende fødselstall.

Utvalget foreslår blant annet følgende tiltak for at flere får barn tidligere:

• Ekstra barnetrygd til dem under 30 år.
• Øke støtten til dem som får barn under utdanning.
• Øke kunnskapen om evnen til å få barn, og hvordan alder påvirker fertiliteten.
• Legge bedre til rette for foreldre som får barn under utdanning.

Den ekstra barnetrygden for dem under 30, vil koste 1.2 milliarder. Effekten vil ha en potensiell effekt på 550–732 fødsler.

Utvalget ønsker også å skru på foreldrepermisjonsordingen, hvis utforming gjør det viktig å ha et fotfeste i arbeidslivet før man får barn.

Taktfast nedgang

Nedgangen har skjedd taktfast samtidig som ordningene for småbarnsforeldre er blitt stadig rausere. Det har også skjedd til tross for at tidligere statsminister Erna Solberg brukte nyttårstalen på å be deg føde for fedrelandet.

Hvorfor vi føder færre barn, er et mysterium. Men det er ikke bare Norge som ikke elsker nok: Vi er del av en global megatrend for modne økonomier. Den globale befolkningsveksten er avtagende, og beregninger fra viser at størrelsen på verdens befolkning vil synke fra år 2086.

Utvalgslederen trakk frem flere mulige årsaker for hvorfor vi utsetter å få barn. Hun trakk frem sekularisering, sosiale og økonomiske forhold.

Hun sa også at andre prosjekter for selvrealisering konkurrerer med å det å få barn.

Hva kan det skyldes?

Det var tidligere Barne- og familieminister Kjersti Toppe som noe rådvill satte i gang utredningen. Først listet hun opp argumenter for å få barn: SFO, billigere barnehager og barnetrygd.

Likevel:

– Det kan også være andre samfunnsforhold som er viktige når avgjørelsen om å få barn blir tatt, sa Toppe tilbake i 2024.

Målet med utvalget er å levere en fullverdig utredning i 2026.