Utvalget er så fattigslig at det nesten er frekt å kalle det en buffé

DNB Arena er en av Stavangers storstuer. I restaurant Legenden kan du nyte et måltid, mens du er på konsert eller ishockeykamp. Foto: Marie von Krogh

Legenden

Adresse: Ishockeyveien 1, Stavanger

Nett: dnbarena.no/om-dnb-arena

De kunne servert fire pils og en pizza. I stedet ble det tre kjøttretter og en suppe, på Åge Aleksandersen-konserten i DNB Arena.

Maten de byr på i restaurant Legenden på DNB Arena er grei, men utvalget er så fattigslig at det nesten er frekt å kalle det en buffé.

Det må gå an å by på mer enn tre kjøttretter, poteter, cole slaw, grønn salat, pastasalat og fiskesuppe. Ja, og så er det jo brød til. Veldig godt brød forresten, som var luftig og mildt på smak, med gyllen og sprø skorpe.

Medspisersken gledet seg til brødet, men ble negativt overrasket da det viste seg at smøret hun hadde fått med fra buffeen var harskt. Det hadde åpenbart blitt varmt, deretter nedkjølt på ny og til slutt servert til buffeen. Sannsynligvis skyldes det et uhell, men uhell er ensbetydende med at kvalitetskontrollen ikke er god nok.

Tre kjøttretter og poteter.

Hvor var fisken?

Fiskesuppen hennes var god på smak, med fine grønnsakstrimler som var forsiktig varmebehandlet til de ga perfekt tyggemotstand. Det var synd at det ikke var noe fisk i suppebegeret hennes.

Der var jeg heldigere. Mitt pappbeger med suppe inneholdt en hel lakseterning. Den må ha vært minst én ganger én centimeter og tilførte retten et maritimt preg som sendte tankene til de sju hav.

En bakke kjøttboller med tomatsaus ga volum til buffeen. Bollene i seg selv var smaksløse og tørre, men tomatsausen bød på både syre og sødme. Herfra skulle imidlertid aftenens taffel ta seg opp.

Det tar seg opp

De fylte kyllingfiletene var saftige og smaksrike, takket være kryddersmøret de var spekket med. Ulempen med å ha kylling på buffeen, er at den fort blir tørr og pappmasjé-aktig. Dette håndterte de fint på Legenden, bakken med kylling inneholdt ikke mer mat enn at den fort gikk tom, nye forsyninger kom raskt på plass.

For meg var stedets spare ribs kveldens høydepunkt. Med en rik, saftig og røykfylt smak, smøg det seg rundt i munnen. Kjøttet var mørt og falt av beinet da jeg pirket i det. Varmebehandlingen må ha gått sakte for seg, den karamelliserte skorpen var perfekt.

Gode spare ribs. Tørre kjøttboller og et beger med fiskesuppe.

Den sødmefylte og litt syrlige BBQ-sausen balanserte røyksmaken fra kjøttet med hint av tomat, brunt sukker, eddik og kryddere. Smaken var både kraftig og rund – søt og salt, kraftfull og frisk, avrundet av småskarp hete fra marinaden.

Sammen med den friske cole slaw-en med rødkål utgjorde det et måltid i seg selv. Frisk pilsner fra fat sto godt til, men for å være helt ærlig: Finnes det noe bedre enn cola til den slags mat?

Jeg synes at sødmen og syrligheten i en god cola balanserer marinert, langtidsstekt BBQ på ypperlig vis. Og så er det jo slik at colaen kommer fra sør i USA, akkurat som denne retten. What grows together goes, together, som det heter på nynorsk.

Vomfyll framfor finesse

Utover fatølet hadde vi sauvignon blanc til maten. En frisk og fruktig, men nokså enkel variant som sto seg til kyllingen uten videre dikkedarer.

De har ikke noe rikholdig vinkart på Legenden, men et par røde og hvite av så vidt akseptabelt nivå holder akkurat til at det kan bli en flaske vin i ny og ne. Ikke er de spesielt overpriset heller, når de så vidt jeg kunne sjekke holder seg rundt tregangen i forhold til polpris. Og selv om det sto lite biff på menyen, var det mulig å få seg en dyr champagne ...

Tilbehøret til de tre kjøttrettene besto av grønn salat, den nevnte cole slaw-en, fløtegratinerte poteter og en enkel pastasalat. Ingen av dem var mye å skrive hjem om. Her snakker vi om vomfyll, framfor finesse.

Tre desserter ga valgfrihet, eller anledning til å nå nye kalorihøyder. En litt tørr, men smaksrik brownie sto for høydepunktet, mens kokosbollene var helt ålreit og den litt for kompakte sitronfromasjen under middels.

Dessert. Gode, men litt tørre brownies, sitronfromasj og kokosbolle.

Grei pris

Ser vi bort fra tilbehøret og fiskesuppen, er det ingenting å spise på denne buffeen for folk som av en eller annen grunn avstår fra å innta kjøtt. Det er en åpenbar svakhet ved Legendens buffé.

Hadde det vært et godt, vegansk alternativ og litt mer å velge i, ville karakteren blitt høyere. Det er ikke så mye som skal til.

Det positive er at prisen i seg selv ikke er skrekkelig. Billetten koster om lag 500 kroner mer per person i restauranten, enn i resten av hallen. Det er en helt grei pris. I tillegg brukte vi 835 kroner på drikke som besto av to fatøl og en flaske hvitvin.

Konsertopplevelsen oppe i restauranten er meget god, med mindre du har et sterkt ønske om å være nær scenen som er i motsatt ende av hallen. Alle bordene har førsteklasses utsikt. Det er tross alt underholdningen som er det viktigste her. Maten kommer i andre rekke.