Utviklingshemmede Adrian (15) fikk drømmedag i gave: – En opplevelse for livet

Kaja Hagen er spent der hun står utenfor Lørenskog ishall. Broren hennes, Adrian, er på vei fra Hønefoss. Han vet ingenting om hva som skal skje. Hun har ordnet en gave, som hun er sikker på at han liker.

– Jeg ville gjøre noe fint for Adrian. Han har vært igjennom mye. Og er det en som absolutt fortjener en sånn opplevelse, så er det han, sier Kaja Hagen.

Så kommer det en bil inn på parkeringsplassen. Det er broren. Han begynner å skjønne hva som skal skje.

Adrian smiler. Han begynner å hoppe og klappe i hendene. Det er slik han reagerer når han blir glad.

Men det er ikke alltid han har opplevd glede. Adrian er utviklingshemmet. Har ADHD, autisme og tics. Det har gitt ham utfordringer i hverdagen.

– Er jeg rar?

Da Adrian begynte på barneskolen opplevde han å bli mobbet, ifølge søsteren.

– Det å være annerledes på en vanlig skole. Det var ikke lett. Han ble mobbet. Jeg gikk ofte til ham i friminuttene for å være med ham. Slik at han ikke følte at han var alene.

Noen ganger hadde han noen å være med. Andre ganger ikke. Søsteren gikk på ungdomsskolen, men fikk ikke lov til å gå over til barneskolen for å passe på ham. Likevel trosset hun reglene for å være med broren sin.

– Det var for å passe på at Adrian hadde det bra, at det ikke var noen som var slemme mot ham.

En dag tok de bussen hjem sammen. Adrian stilte henne et spørsmål. Hun fikk en klump magen.

– Er jeg rar? For da var det noen på skolen som hadde sagt at han var rar, sier Kaja og forteller videre om samtalen:

– Du er jo ikke rar, Adrian. Du er spesiell, du er unik. Det er jo ikke noe rart med det. Du er deg selv, og det er det du skal være.

Nå går Adrian på en skole med spesialavdeling hvor han trives veldig godt. Tiden med mobbing er forbi, men minnene er der fremdeles og har satt sine spor.

– Jeg hater mobbing. Hat er et sterkt ord, men mobbing er noe jeg føler ingen burde gå gjennom. Uansett hvem du er, og hvor du er fra. Mobbing er noe av det absolutt styggeste du kan gjøre mot en person. Og det er en egoistisk ting å gjøre, sier Kaja.

Adrian er tydelig når han får spørsmålet om hva han synes om mobbing. Han står stille. Klapper ikke:

– Det er slemt og det gjør vondt, sier Adrian.

Drømmedagen

– Wow!

Adrian har fått vite hva han skal være med på. Nå klarer han ikke å stå stille.

– Vi skal være med og se Patrick og landslaget på trening. Er du klar for å være med på det?, spør Kaja.

Hans største lidenskap er ishockey. Han heier på Ringerike Panthers og følger med på landslaget. Patrick Thoresen er det store forbildet. Han har spilt i NHL og har vært kaptein for Norge.

Det kommer et smil. Et smil som sender alle mørke skyer vekk. En glede som betyr så mye. Også for søsteren.

– Jeg er så glad i broren min.

Kaja ønsket å gi ham en spesiell gave til konfirmasjonen. Da hun kontaktet Patrick Thoresen på melding, håpet hun på en videohilsen, men det hele endte med en drømmedag.

Sportssjefen i Norges Ishockeyforbund ville heller ha ham med på landslagssamling og møte ham personlig.

– Jeg ble rørt av historien og vet at Adrian har hatt det tøft. Det handler om inkludering, sier Patrick Thoresen.

Adrian går inn i hallen, under tribunen og bort til innbytterbenken. Han ser spillerne stå ute på isen. Nå er det like før.

– Også har vi fått storfint besøk fra Ringerike i dag. Kom ut på isen, Adrian.

– Den beste gaven jeg har fått

Thoresen åpner opp døra til isflaten. Landslagsspillerne slår køllene i isen, mens Adrian entrer banen. Han står i sentrum. Han er midtpunktet. Og inkludert. Som for mange er en selvfølge.

– Velkommen til oss, Thoresen håndhilser på ham. En landslagsspiller sklir bort mot Adrian.

– Gutta har ordna landslagsdrakt til deg.

Adrian bruker ikke mange ord, men ingen er i tvil om at han er glad. Blikket, smilet, hoppene, hendene som klapper.

– Den er fin. Takk. Adrian stråler.

Han tar på seg den signerte landslagsdrakten.

Thoresen tar seg god tid med Adrian. De snakker hockey. Om Ringerike Panthers som har rykket opp. Om landslaget.

– For meg og for resten av gutta, det å glede andre er den største gleden vi har i livet. Å se Adrian her i dag smile fra øre til øre ... Hadde du ikke hatt ører, så hadde smilet gått rundt hele hodet, sier Thoresen og smiler til Adrian.

– Det var veldig hyggelig at jeg fikk komme.

Adrian fikk en signert landslagstrøye, en caps, Thoresens gamle kølle, et skjerf, autografer og bilder med alle spillerne.

Og best av alt: Et minne for livet.

Søsteren er glad. Hun vet hva det betyr for ham.

– Det var over all forventning. Det var så utrolig moro. Jeg tror det kommer til å bli en opplevelse for livet til Adrian. Jeg ser hvor mye det betyr for ham. Og det rører meg.

Så kommer det et lite øyeblikk. Et øyeblikk som forteller alt om denne dagen. Som viser hva inkludering og kjærlighet kan gjøre. Broren retter blikket bort mot søsteren sin.

– Det er den beste gaven jeg har fått, Kaja.