Valundersøkinga viser at unge kvinner blir raudare

Bestemødrene hennar representerte Høgre og Arbeidarpartiet i Høyanger kommunestyre, men da Hedda Andrine Skår Indrebø (22) hadde si politiske oppvakning i 17-årsalderen gjekk ho eit par knepp til venstre.

Med utgangspunkt i kjerneverdiane rettferd, fellesskap og likestilling måtte ho heilt til ytterkanten for å «finne heim»:

– Det var heilt naturleg at det blei Raudt, seier ho.

Eit par år seinare tok ho plass i kommunestyret, og denne hausten stilte ho for første gong til val som stortingskandidat.

Det heldt ikkje heile vegen, men takka vere kvinnene blei Sogn og Fjordane farga raud-grønt.

I alt vann «tuttifrutti-koalisjonen» tre av fire stortingsplassar i valdistriktet.

Samanlikna med «høgrebølga» blant unge norske menn, har venstredreiinga blant unge norske kvinner nærast gått under radaren.

Indrebø, som studerer til å bli sjukepleiar, trur det handlar om talet på treffpunkt med velferdsstaten.

Trass likestillinga er det framleis ein tendens til at kontakten med barnehage, skole, helsevesenet og eldreomsorga går via mødrene.

På toppen er dei offentlege «omsorgsyrka» (psykolog, lege, lærar, sjukepleiar) i seg sjølv kvinnedominerte.

– Det med fellesskapen trekker mange damer til venstre, seier Indrebø.

– Samtidig som det kanskje også er litt i protest mot den meir høglydte høgrebølga.

– Kjønn har på ny blitt ei viktig skiljelinje

Sjølv om det dryger til desember før alle valdata er ferdigtogne, kom den første hurtiganalysen av stortingsvalet denne månaden.

Studien viser at det har skjedd «ein stille revolusjon» der unge norske kvinner har blitt raudare.

Eitt eksempel: I NRKs supermåling i august sa 18 prosent av kvinnene at dei ville stemme SV, mot berre 4 prosent av mennene (sjå under).

– Kjønn har på ny blitt ei viktig skiljelinje i norsk politikk, seier Stine Hesstvedt ved Institutt for samfunnsforsking i Oslo.

I artikkelen Unge kvinner og menn på kollisjonskurs skriv ho om «ei stadig sterkare venstreorientering blant unge kvinner».

Ho viser til data som underbygger at unge kvinner er meir radikale i likestillingsspørsmål, meir opptatt av internasjonal solidaritet, og meir villige til å støtte ytre venstre enn eldre kvinner.

På toppen har avstanden mellom kva jenter og gutar stemmer i skoleval blitt dobbelt så stor på ti år.

– Om dette fortset, er vi vitne til eit nytt og skjerpa kjønnsgap i norsk politikk, seier Hesstvedt.

– Illustrerer at det mannlege blikket fortset å dominere

Hesstvedt trur glideflukta mot venstre har unndratt seg merksemd fordi ho i motsetning til «guttastemninga» ikkje har vore fronta av influensarar med medietekke – men i staden har vore diskre og gradvis.

Ifølge den nederlandske statsvitaren Cas Mudde er det ein annan grunn til at «alle» fokuserer på gutane.

I ein artikkel i The Guardian argumenterer han for at «usynleggjeringa» av dei kvinnelege veljarvandringane skriv seg inn i ein lang tradisjon der Mannen blir oppfatta som norma og standarden:

– At media er som besett av unge menn illustrerer at det mannlege blikket fortset å dominere, skriv han.

Aukande kjønnsgap er regelen i fleire land

Jørgen Bølstad, som er professor ved Institutt for Statsvitskap, gjer eit poeng av at det aukande kjønnsgapet følger ein brei internasjonal trend.

– Sjølv om unge veljarar kan skifte meining raskt, trur eg vi må rekne med at kjønn vil vere ei viktig politisk skiljelinje i åra som kjem, seier han.

Tidsskriftet The Economist sette i fjor saman data frå ulike studium i Europa, USA og Sør-Korea.

Datasettet viste at det var liten politisk forskjell på unge kvinner og menn i alderen 18–29 år for tjue år sidan, men at dei sidan har «sklidd frå kvarandre» og at kvinner har blitt «merkbart meir progressive».

I ei tilsvarande undersøking (referert i Financial Times) blei unge kvinner og menn spurde om dei identifiserte seg som liberale eller konservative.

Både i Tyskland og Storbritannia var forskjellen mellom kjønna meir enn 25 prosentpoeng.

– Uheldig om kjønnsgapet fortset å vekse

Sjølv om det framleis er langt fram til Sør-Korea – som Civita kallar eit «skrekkeksempel på kjønnspolarisering» – er det «uheldig om kjønnsgapet fortset å vekse».

Det seier Thea Joramo Lysne i Tankesmien Agenda, som tar mål av seg å bidra med «progressiv politikkutvikling» for sentrum og venstresida i norsk politikk.

– Det kan i verste fall bli eit demokratisk problem om menn og kvinner i aukande grad lever i ulike politiske verkelegheiter, seier ho.

Ho legg til at forskjellar i mediekonsum skaper grobotn for enda meir polariserte verdsbilde.

– Det peikar mot at forskjellen i politiske preferansar mellom kjønna er ein djuptpløyande tendens, som berre vil fortsette å auke.