Vanskelig å se hva satsingen faktisk har endret

Tre år senere er det vanskelig å se hva satsingen faktisk har endret i hverdagen i nabolaget.

Flere av tiltakene som presenteres fremstår overfladiske. Møteplasser og aktiviteter kan være positive, men de løser ikke de grunnleggende utfordringene i området: høy konsentrasjon av kommunale boliger, utfordringer knyttet til rus og psykisk helse, mange utleieboliger og manglende oppfølging av grøntområder og lekeplasser. Flere av lekeområdene fremstår i dag som utrygge dersom barn faktisk skal bruke dem.

Området har også en høy konsentrasjon av kommunale boliger knyttet til sammensatte utfordringer innen rus og psykisk helse. Slike miljøer kan skape uro i nærmiljøet og påvirker omgivelsene rundt. Flere av boligene ligger langs skoleveien mellom barnehage og skole, og barn eksponeres jevnlig for situasjoner de ikke burde møte i hverdagen. Når mange boliger med slike utfordringer samles i samme område uten tilstrekkelig oppfølging, blir belastningen også tydelig i nærmiljøet.

Samtidig øker antallet utleieboliger. Med dagens regelverk kan opptil femten personer flytte inn i et hus med tre boenheter på én dag dersom alle enhetene leies ut. Det påvirker bomiljøet – med mer trafikk, press på fellesarealer og mindre stabilitet i nabolaget.

I området rundt Fergefjellet, Heidens gate og Lømslandsvei er det i dag få barnefamilier igjen, og mange av dem som flytter hit blir ikke lenge. Et godt nabolag forutsetter at folk opplever trygghet i hverdagen.

Jeg har ved to anledninger tatt disse bekymringene opp med kommunen. I svaret jeg fikk vises det til dialog, samarbeid på tvers av tjenester og langsiktige prosesser. Samtidig understrekes det at dette vil ta tid.

Et områdeløft bør merkes i hverdagen til dem som bor der. Hvis tryggheten i nærmiljøet ikke forbedres, er det vanskelig å se hva som egentlig er blitt løftet.

Hvordan skal en områdesatsing lykkes dersom trygghet i nærmiljøet ikke er en tydelig prioritet?