3 hours ago
4
Hvert år behandler politiet rundt 85.000 søknader om våpenløyve.
Det er ikke billig. Beregninger fra Justisdepartementet viser at jobben belaster politiets budsjetter med 200 millioner kroner i året.
Mens de som søker om løyve betaler 43 millioner kroner i gebyrer.
Nå ønsker departementet å rette opp i det de mener er en urimelig, «indirekte subsidiering» av våpeneierne.
De foreslår en kraftig økning i gebyrene, slik at hele søknadsprosessen kan finansieres etter selvkostprinsippet.
Søkerne skal selv betale utgiftene, slik at politiet skal slippe å nedprioritere andre oppgaver.
Harmdirrende reaksjoner
Forslaget ble sendt på høring tidligere i mai, og protestene er sterke.
Så langt er det kommet 129 svar.
– Jobber regjeringen for fremmede stater? Man kan begynne å lure på dette etter slike innspill fra regjeringen, skriver en person.
– Norge ligner snart på Russland og Nord-Korea der staten har full kontroll, skriver en annen person, som mener at det burde «være i statens interesse at den menige mann burde kunne ha og eie våpen».
Foreslåtte gebyrsatser
Tillatelse til å erverve og ha skytevåpen: 2680 kroner
Tillatelse til å erverve og ha våpendeler, inkludert våpenmagasin med stor patronkapasitet: 1290 kroner
Dispensasjon fra alderskrav: 1250 kroner
Tillatelse til å låne skytevåpen: 1080 kroner
Godkjenning som våpensamler: 8630 kroner
Utvidelse av samlerområde: 3850 kroner
Tillatelse til å erverve og ha skytevåpen til samling: 2190 kroner
Erverv fra juridiske personer: 1660 kroner
Erverv på grunnlag av arv eller minneverdi: 1660 kroner
Tillatelse til å erverve og ha våpen etter særskilte bestemmelser: 1720 kroner
Godkjenning som skytter- eller våpensamlerorganisasjon: 8660 kroner
Godkjenning eller endring av teknisk skyteprogram for godkjent skytterorganisasjon: 1840 kroner
Ettergodkjenning av deaktiverte skytevåpen: 1290 kroner
Tillatelse til å drive næringsvirksomhet med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon: 22690 kroner
Samlesøknad om tillatelse til midlertidig inn- og utførsel av skytevåpen til internasjonale stevner: 2390 kroner
Godkjenning av våpenrom: 9790 kroner
Godkjenning av oppbevaring på ubemannet/ubebodd sted for juridiske personer og næringsdrivende: 9790 kroner
Tillatelse til ikke-ervervsmessig innførsel av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon: 1290 kroner
Tillatelse til ikke-ervervsmessig utførsel av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon: 1660 kroner
Tillatelse til ervervsmessig innførsel av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon: 1720 kroner
Tillatelse til ervervsmessig utførsel av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon: 2020 kroner
Godkjenning av skytebane: 9790 kroner
Europeisk våpenpass: 1290 kroner
Forlengelse av europeisk våpenpass: 1070 kroner
Kilde: Justis- og beredskapsdepartementet
– Dette er intet mindre enn ran i offentlig regi, skriver Peter Bergheim fra Sandane pistolklubb i sitt høringssvar. Han mener forslaget vitner om en «grådighetskultur i det offentlige»
– Våpenpass blir 400 prosent dyrere fordi det krever et stempel og en underskrift, sier en person, som kaller gebyrøkningen for «galskap».
Digitalt, men dyrere
Norges Jeger- og Fiskerforbund beskriver gebyrøkningene som «voldsomme».
De sier at de tidligere har fått forsikringer om at digitalisering og ny teknologi skulle bidra til å holde gebyrene nede.
– Det har gjennom flere år vært signalisert at man ikke skal øke gebyrene vesentlig, sier Vider Nilsen.
Forbundet, som organiserer 120.000 jegere, reagerer også på at de foreslåtte gebyrene knyttes til hvert enkelt våpen man søker om.
Eksempler
Organisasjoner og privatpersoner regnet på hva de nye satsene vil bety i praksis for ulike grupper.
Førstegangsjegeren
Mange jegere starter med å søke om hagle, salonggifte og storviltrifle samtidig.
- Før nyttår: Ca. 1495 kr (samlet gebyr for flere våpen i samme runde)
- Nytt forslag: 2680 kr per våpen, til sammen 8040 kr.
Ung sportsskytter (under 18 år)
- Dispensasjon fra alderskrav: 1250 kr
- Søknad om våpen: 2680 kr
- Totalt: 3930 kr
For en ungdom som skal erverve sitt første konkurransevåpen, blir terskelen høy.
– Det fremstår som noe konstruert å si at kostnadene for å følge opp en våpeneier er like for hvert enkelt våpen man søker om, sier Nilsen.
– For personkontrollen gjøres jo lik, uavhengig av om man har ett eller to eller tre våpen.
Betaler for «ingenting»
De foreslåtte gebyrsatsene er beregnet slik at de skal dekke alle politiets utgifter. For å finansiere dette er det benyttet en snittberegning.
– I praksis betyr dette at lovlydige jegere, sportsskyttere og våpeneiere skal forhåndsfinansiere fremtidige kontroll- og myndighetstiltak som i mange tilfeller aldri vil bli aktuelle, skriver Arve Sigmundstad i sitt innspill.
Han satt på Stortinget som vararepresentant for Arbeiderpartiet mellom 2017 og 2021.
– Viktig for kriminalitetsforebygging
Overfor TV 2 understreker Justisdepartementet at gebyrene ikke har blitt justert på flere år.
– Dersom inntekter og kostnader bringes i bedre balanse, får politiet større mulighet til å prioritere hele bredden av våpenforvaltningen, inkludert kontroll og oppfølging, sier seniorrådgiver Sebastian Bergedahl Vernang.
– Denne dreiningen er viktig for kriminalitetsforebygging og for å styrke den generelle samfunnssikkerheten, legger han til.
– Norges Jeger- og Fiskerforbund mener de har fått signaler om at gebyrene ikke skulle opp?
– Politiets våpenforvaltning skal i utgangspunktet finansieres gjennom gebyrer som dekker kostnadene. Dette fremkom også i tildelingsbrevet fra 2021 det vises til, sier Vernang.
Han sier at det den gang ble lagt til grunn at gebyrene tilsvarte kostnadene, men at dette endret seg etter en ny gjennomgang i 2024.
Han understreker at hensikten med gebyrjusteringene ikke er å redusere mengden skytevåpen i Norge.
Hard tone i høringsrunden
Tonen i høringsrunden er til dels hard. Noen trekker regjeringens motiver i tvil.
– Langt der oppe i systemet så er det noen med ikke gode hensikter som styrer de, skriver en.
Myndighetene forsikrer at de tåler tonen.
– Nei, det er ingen grunn til uro. Vi har en ansvarlig og god våpenkultur i Norge, sier Vernang i Justisdepartementet.
Norges Jeger- og Fiskerforbund tar avstand fra den hardeste retorikken.
– Det får stå for folks egen del. Det der kjenner ikke vi oss igjen i det hele tatt. Jeg vil vel tro at det i stor grad er et uttrykk for frustrasjon, sier Vidar Nilsen til TV 2.
PST opplyser at de gjør fortløpende vurderinger av sikkerhetssituasjonen knyttet til myndighetspersoner i Norge.
– Det gjelder blant annet holdninger og uttalelser som kommer frem i kjølvannet av politiske beslutninger eller prosesser, sier seniorrådgiver Eirik Veum.
English (US)