Svensker har i alle år vært noen luringer, og holdt seg borte fra konflikter.
Da Birger Eriksen senket Blücher, vi kjempet mot tyskerne og hadde gutta på skauen, lot svenskene den viktige jernmalmen sendes til Tyskland fra Kiruna via Narvik, lot tyske soldater sitte trygt i svenske tog mot fronten i Russland, Finland og Norge.
De slapp ikke alle norske flyktninger inn i landet, til og med deres egen prinsesse Märtha hadde problemer med å krysse grensen fra Norge til Sverige i april 1940. Da krigens utvikling tilsa at Tyskland og deres allierte så ut til å tape krigen, snudde svenskene og ble mer vennligsinnet til oss og andre europeiske nasjoner.
I 1895 besluttet den rike svenske industrimannen Alfred Nobel at det aller meste av hans store formue skulle brukes til å opprette et fond, hvor den årlige avkastningen skulle deles ut som priser til personer som hadde utmerket seg med ting som kunne bety noe for menneskeheten innenfor fysikk, kjemi, medisin, økonomi, litteratur og fredsarbeid. Prisene ble første gang delt ut i 1901 fra Stockholm.
Nobel ville det slik at fredsprisen skulle administreres av en komite som det norske storting skulle oppnevne. Ingen vet med sikkerhet hvorfor han valgte dette. De første som fikk fredsprisen var Henry Dunant fra Sveits, som hadde grunnlagt Røde Kors og Frederic Passy fra Frankrike, som var en fredsaktivist. Siden har mange som har fått prisen skapt forundring, irritasjon og til med vanskelige forhold for Norge vis a vis andre land og myndigheter.
De mest kjente og kontroversielle tilfellene var da Liu Xiaobo fra Kina fikk den i 2010. Kinesiske myndigheter ble rasende og frøs de diplomatiskes forbindelsene til Norge i flere år. En annen var Aung San Suu Kyi fra Burma som fikk prisen i 1991, en pris som i utgangspunktet ble godt mottatt, men som senere ble kritisert på grunn av hennes manglende reaksjon mot overgrep mot rohingyaene.
Nei, svenskene har alltid vært og forblir et lurt folkeslag, som lever og snur seg etter hvor vinden blåser.
Andre eksempler er prisene som ble gitt daværende utenriksminister Henry Kissinger og Le Duc Tho fra Nord-Vietnam. Også prisene til Andrej Sakharov og Barack Obama ble delvis kritisert.
At årets pristildeling har vært spennende er det ikke tvil om, all den tid president Trump har foreslått seg selv, basert på å ha avsluttet 6 – 10 kriger bare dette året. I skrivende stund vet jeg ikke hvem som får den og hvilke konsekvenser det kan få for Norge dersom Trump ikke får prisen.
Var det dette Nobel tenkte da han overlot ansvaret for fredsprisen til Norge? La vårt lille naboland Norge ta støyten ved sine valg, hvordan de blir mottatt i verden og hvilke reaksjoner de kan medføre. Vi kan dele ut alle de andre prisene, hvem bryr seg om prisene for medisin, kjemi, fysikk, økonomi og litteratur. Feile valg kan uansett ikke føre til frysing av diplomatiske forbindelser, bortfall av eksportinntekter eller slutt på kongelige besøk. Nei, svenskene har alltid vært og forblir et lurt folkeslag, som lever og snur seg etter hvor vinden blåser. I farten glemmer jeg heller ikke Pehr Gyllenhammar som forsøkte å skaffe seg deler av det som skulle bli Norges oljefond.