Krigen i Ukraina:
Da Ivan Lyubysh-Kirdey våknet etter skaden, husket han verken hvem han var eller at han hadde en familie. Nå jobber han for å få livet og minnene tilbake.

Publisert 04.07.2025 11:09
Ivan Lyubish-Kirdey (41) jobbet som krigskorrespondent for nyhetsbyrået Reuters. Han har viet hele livet sitt til journalistikk og har siden annekteringen av Krym i 2014 dekket alle de store hendelsene.
Da fullskalainvasjonen startet i 2022, fortsatte Lyubish-Kirdey arbeidet sitt som krigskorrespondent ved frontlinjene.
– Jeg jobbet på forskjellige utsatte steder, filmet kamper, etterdønningene av beskytninger, og snakket med militært personell og lokale innbyggere for å vise sannheten om krigen, forteller Lyubish-Kirdey til TV 2.
I august 2024 var han sammen med Reuters-teamet i Pokrovsk. Situasjonen i området ble stadig farligere, og der filmet han sin siste rapport.
– Å se folks lidelser og ikke tie stille var det viktigste for meg, så jeg gjorde jobben min.

Etter oppdraget dro han tilbake til hotellet i Kramatorsk. Samme natt angrep russerne stedet med et missil.
Angrepet kostet Lyubish-Kirdeys kollega livet. Han selv fikk alvorlige hodeskader og ble liggende i koma i en måned.
– Jeg husker ikke skadeøyeblikket. Bare et svart hull, sier Lyubish-Kirdey til TV 2.
Våknet uten hukommelse
Da Lyubish-Kirdey våknet fra koma, husket han ingenting fra livet sitt. Det føltes som om alt hadde gått tapt for alltid, men det var helt til han ble fortalt at han hadde en kone og en liten datter. Det ga ham håp om å starte et nytt liv.
Det eneste han husket, var at Russland hadde angrepet Ukraina.

Etter hvert begynte minnene om datteren og kona å komme tilbake, men han kunne fortsatt ikke huske felles øyeblikk eller opplevelser de hadde hatt sammen.
– Jeg husker bare at babyen lå oppå meg etter fødselen, men ikke selve fødselen, sier Lyubish-Kirdey og fortsetter:
– Jeg føler det som om jeg er blitt ranet. Følelsene og minnene mine er midlertidig borte, men legene sier at de kan komme tilbake om to til fem år.
Lyubish-Kirdey måtte lære alt på nytt. Han lærte seg å gå igjen og jobbet intensivt med fysioterapeuter og psykologer.
Rehabiliteringen pågår fortsatt, og han forteller at han føler seg mye bedre. Noen minner har kommet tilbake, men prosessen tar tid.
Han blir stadig minnet om at han ikke må være for kritisk til seg selv, og at hukommelsen gradvis vil komme tilbake over tid.

Han drømmer om å vende tilbake til arbeidslivet, og forteller at den daglige treningen hjelper ham på veien.
Da han fant kameraet sitt husket han plutselig hvordan det skulle brukes. Nå filmer han alt rundt seg, både venner på rehabiliteringssenteret og det han ser i Kyiv.
Nyhetsbyrået Reuters har holdt av en stilling slik at han kan vende tilbake til journalistikken i fremtiden.
– De støtter meg og gir meg styrke til å fortsette, sier han til TV 2.
Prisvinner
– Hva holder deg oppe i dag?
– For det første, familien min – kona og barnet mitt. For det andre, kollegaene mine som støtter meg. Og for det tredje ukrainere som jobber for landets fremtid.
I mai 2025 ble Ivan Lyubysh-Kirdey tildelt Georgy Gongadze-prisen. En journalistpris som hedrer de som har utmerket seg i sitt arbeid for blant annet ytringsfrihet.

Han hadde problemer med å huske hva prisen egentlig innebar, men da han forsto det, ble han svært glad for å bli anerkjent og hedret av journalistkolleger.
– Dette er en bekreftelse på at jeg er på rett vei og et insentiv til å fortsette. Det er veldig hyggelig at arbeidet mitt ble verdsatt av kollegaene mine og ukrainerne, sier Lyubysh-Kirdey.
Til tross for sin alvorlige tilstand og skadene, forsikrer han at han definitivt vil tilbake i arbeidet som journalist en dag.
– Jeg setter ikke kameraet mitt på hylla. Min oppgave er å vise sannheten. Jeg kan ikke gi opp, jeg må være et godt forbilde for datteren min.