Veien videre i Ukraina

Erik Selle, partileder for Konservativt, svarer på kritikk. Foto: Jan T. Espedal

Frilansjournalist Steinar Steinkopf Sund avlegger nok en gang partiet Konservativt en tendensiøs visitt (Aftenposten, 1. august). Det gir meg en god anledning til å klargjøre partiets ståsted.

Konservativt vedtok tre prinsipper som partiet har stått samlet om siden Russlands angrep på Ukraina: Partiet fordømmer angrepet på Ukraina, det støtter norsk våpenhjelp til Ukraina, og det påpeker nødvendigheten av forhandlinger.

Spørsmålet er: Hvor mye våpen skal man gi, og hvor mye penger skal man overføre? Selv om skribenter som Sund åpenbart forholder seg selektivt til virkeligheten, har dette vært en levende debatt i hele perioden i det politiske Norge.

Cuba-krisen i 1962 ble løst ved styrke og visdom av president John F. Kennedy. Militære muskler var nødvendig, men man unngikk verdenskrig og mulig atomkrig på grunn av forhandlinger. Denne likevekten er krevende, og Konservativt har vært det partiet som har skilt seg ut for å finne denne likevekten i Ukraina. President Trump følger den samme konstruktive linjen som Konservativt.

EU og USA har skjermet kritiske interesser og varer fra sine sanksjoner mot Russland. Tror Sund sanksjoner er total boikott?