Venezuelas regjering: – Vi er rasende, for omsider ble alt avslørt

Etter at USA tok Venezuelas president Nicolás Maduro til fange lørdag, sa Donald Trump at landets olje nå skal få «flyte slik den skal».

– Vi skal selge store mengder olje til andre land, også til mange som allerede bruker den, men jeg vil si at det blir til enda flere, sa Trump på en pressekonferanse.

Den amerikanske presidenten har tidligere sagt at han vil ha slutt på narkotika- og menneskesmugling og derfor er streng med Venezuela. Trump skal også ha krevd at Maduro trekker seg som president, men ha blitt avfeid.

Nå mener myndighetene at den amerikanske presidenten bekrefter deres månedlange mistanker og viser sitt sanne ansikt.

– Vi er rasende, for omsider ble alt avslørt. Det ble klart at det eneste de egentlig vil ha, er vår olje, sa innenriksminister Diosdado Cabello søndag, ifølge Reuters.

Dersom dette stemmer, gjenstår spørsmålet: Hvorfor?

Vil være en energi-supermakt

USA har ambisjoner om at USA skal være en verdensledende energi-supermakt.

Venezuela har større oljereserver enn noe annet land i verden, altså den delen av ressursene man har teknisk og økonomisk mulighet til å utvinne.

USA er på sin side, verdens største produsent av råolje.

– Det er i USAs interesse å produsere mer olje på det amerikanske kontinentet, ettersom oljeproduksjon er tungt konsentrert i geopolitisk krevende områder, som Persiabukta og Russland.

Det sier Francisco J.Monaldi, til NRK. Han representerer et senter for energi-studier, ved Rice University.

Monaldi er sikker på at Trump har hatt dette perspektivet i tanken, men kan ikke si sikkert at det har vært avgjørende for presidentens beslutning.

Mørk, tung og sur olje

Oljen i Venezuela er også attraktiv for USA fordi den er av en annen type enn den de selv har mest av.

USA har mye av en lys, søt olje, som passer godt til bensin, mens oljen i Venezuela er mørk, tung og sur.

Den passer bedre til smøring av maskiner, og dette er altså noe amerikanerne mangler.

Den tunge oljen er krevende å raffinere, og amerikanerne har tidligere investert mye i utstyr sør i landet, for å kunne ta imot fra Venezuela.

Dette utstyret har ikke fått utnyttet sitt potensial etter at venezuelansk olje sluttet å strømme til USA.

– Vil hevde makt i sin «bakgård»

Trumps sterke interesse for Venezuela kan også være geopolitisk motivert.

Kina er USAs eneste reelle globale utforder, og har investert tungt i det latinamerikanske landet.

Ikke minst satser den asiatiske stormakten stort på Xi Jinpings ambisiøse og verdensomspennende nye silkevei, «Belt and Road», og der står også Venezuela sentralt.

– Forsøket på å hevde makt i USAs «bakgård» og få Kina ut, er et element i dette, sier Paasha Mahdavi, som er forfatter av boka «Power Grab», til NRK.

Kinas posisjonering i Venezuela og Latin-Amerika de siste ti årene utfordrer Trump, mener han.

– Når et land som Kina spiller en så stor rolle på det amerikanske kontinentet, så er det i sterk kontrast til Trumps verdenssyn. Han mener at USA skal ha tilsyn med hele den vestlige halvkule, sier Mahdavi.

Dessuten går det meste av Venezuelas råolje nå til Kina.

Kina reagerer sterkt på USAs angrep på Venezuela, og kaller det «sjokkerende».

Kina importerer mest

I kjølvannet av amerikanske sanksjoner mot Venezuela i 2019 fylte Kina tomrommet og tok over som den største importøren av olje. Kinesere kjøper nå mer enn 80 prosent av Venezuelas olje.

Mesteparten av dette er likevel nedbetaling av gjeld. Venezuela skylder Kina over 100 milliarder dollar.

Mahdavi forklarer at dersom USA tar kontroll over Venezuela og opphever sanksjonene, kan det bli lettere å få tilbakebetalt gjelden.

– Omgåelse av sanksjoner har vært en av de største utfordringene for kinesiske selskap som importerer olje fra Venezuela, sier han.

Premisset er i så fall, at USA ikke bruker situasjonen til å sette kjepper i hjulene for kineserne.

Monaldi mener at russerne likevel er mer nervøse enn kineserne når det gjelder oljeutvinning i Venezuela, fordi de ønsker å trappe opp men risikerer å bli parkert.

– Kineserne har fått en dårlig opplevelse, og har for lengst tatt ned aktiviteten i landet, sier Monaldi.

– De har stjålet fra oss

I midten av desember hevdet Donald Trump at Venezuela måtte gi tilbake «alt av olje, jord og andre eiendeler, som de tidligere har stjålet fra oss». Visepresident JD Vance gjentok lørdag at «oljen som er stjålet» må leveres tilbake.

– Dette er en veldig villedende uttalelse, sier Mahdavi.

Forfatteren mener at Trump-regjeringen ser tilbake på det som skjedde for femti år siden, da Venezuela nasjonaliserte sin oljeindustri, og tok en større bit av kaka fra oljeselskapene Exxon, Chevron og ConocoPhillips.

De amerikanske selskapene, bortsett fra Chevron, valgte omsider å trekke seg ut. En internasjonal domstol gav dem rett til kompensasjon, men ConocoPhillips har fremdeles 10 milliarder dollar utestående.

– Selskapet kan derfor være motivert for å komme tilbake, fordi det trolig må til for å få disse pengene, sier Monaldi.

Det handler likevel om et pengebeløp. Venezuela skylder ingen olje.

– Det handler mer om uenighet om kontrakter, enn om å stjele olje, sier Mahdavi.

– Heltemodig dårlig forvaltning

I 2008 var landet den tiende største oljeprodusenten, og den åttende største oljeeksportøren i verden.

Venezuela ble tidligere respektert som en av grunnleggerne av OPEC, som er organisasjonen for oljeeksporterende land.

For noen tiår siden produserte landet 3 millioner fat hver dag, men nå er det kun en tredel som kommer ut.

– Det skyldes ikke minst en heltemodig dårlig forvaltning av oljeindustrien av både Chavez og Maduro. Det har gjort Venezuela til et vanskelig sted å drive forretning, sier Mahdavi.

En skygge av seg selv

Amerikanske sanksjoner er den andre store grunnen til at landet er blitt en skygge av seg selv.

Forholdet til USA gikk surt da den venstreorienterte presidenten Hugo Chávez kom til makta i 1999. Da ble det innført sanksjoner for å hindre våpensalg til landet.

Da Nicolas Maduro overtok, ble amerikanske sanksjoner blant annet brukt som straff for brudd på menneskerettigheter.

I sin første periode gjorde Trump det forbudt å kjøpe obligasjoner som ble utstedt, både av Venezuelas regjering, og det nasjonale oljeselskapet PDVSA.

I 2019 strammet han grepet med økonomiske sanksjoner, og han innførte en olje-embargo.

Kostbar og lang prosess

Trump må helt sikkert smøre seg med tålmodighet dersom Venezuela igjen skal kunne bli en gullgruve.

– Utfordringen er å få oljen opp av bakken, og over på lasteskip, sier Peter McNally, som er global analytiker i Third Bridge, til NRK.

Han forklarer at Venezuela ikke har nok elektrisitet til å drifte landet, noe også grunnleggende samfunnsinstitusjoner, som skoler og sykehus lider av.

Den slags infrastruktur må på plass, også for å kunne få ut olje.

Det blir en kostbar prosess, i tid og penger.

– Noe av det mest komplekse

McNally mener det må investeres flere titalls milliarder dollar over minst ti år, før man kan se noen fortjeneste i en eventuell ny amerikansk satsing i Venezuela.

Det er ikke sikkert at private firma ønsker å gå inn i et land som er så skakkjørt, og de må uansett først sette seg inn i hvordan ting fungerer.

– Dette er noe av det mest komplekse du kan finne noe sted i verden når det gjelder oljereserver, sier analytikeren.

Det kan likevel svare seg for oljeselskaper som tenker på lang sikt, mener Mahdavi.

– Oljen i Venezuela vil bli billigere å utvinne enn mange andre steder, dersom infrastrukturen fungerer.

Et annet spørsmål, er hvorvidt den mørke, mest forurensende oljen egentlig er attraktiv om tjue år, i en verden som da for alvor kan ha omfavnet klimaperspektivet.