Vente­tidene må vises fram

Pasient- og brukerombud i Agder, Hanne Damsgaard, tok nylig til orde for større åpenhet om ventetidene. Til Fædrelandsvennen sa hun at mange pasienter opplever en helt annen ventetid enn det som oppgis i den offisielle statistikken. Derfor ber Damsgaard Sørlandet sykehus vise fram den ekte ventetiden.

Det er et viktig krav.

I dag er det slik at det er tiden som går fra henvisning til den første vurderingssamtalen eller konsultasjonen, som måles. Da anses behandlingsløpet som å være i gang.

Men det er ikke nødvendigvis virkeligheten for pasientene. For etter en slik konsultasjon kan man få beskjed om at det er nødvendig med operasjon. Men den kan ligge mange måneder fram i tid. Og den tiden blir ikke regnet som brudd på behandlingsfristen, med tilhørende rett til alternativt behandlingstilbud – siden behandlingsløpet formelt sett er i gang.

Bergens Tidende har i det siste skrevet en rekke saker om dette. Der har de vist store forskjeller mellom den formelle, registrerte ventetiden og den tiden som faktisk går før pasienter har fått operasjon. I Helse Bergen står så mange som 11.000 pasienter på interne ventelister til operasjon.

Blant annet har avisen fortalt historien til en eldre kvinne som ble henvist fra fastlege til sykehuset. I oktober 2023 ble hun innkalt til utredning på Haukeland. Dermed ble statusen hennes endret til «behandling pågår».

To og et halvt år senere venter hun fortsatt på operasjon, med store smerter.

Slike tilfeller er helt uakseptable. Helseminister Jan Christian Vestre sier da også til BT om slike interne ventetider: «Eg blir forbanna». Han instruerer nå sykehuset om å kjøpe mer privat kirurgi. For å få ned de virkelige ventetidene.

Det som betyr noe for pasientene, er samlet ventetid. Det vil si tiden som går fra henvisning mottas på sykehuset til den dagen pasienten får behandling for å bli frisk eller bedre.

For at disse ventetidene skal gå ned, må helsevesenet være ærlige om hvor lange de faktisk er.