4 hours ago
2
USA ruster opp i Karibia:
Donald Trump legger kraftig press på president Nicolás Maduro. – Dette er hans egentlige plan, forklarer ekspert.
Publisert 16.10.2025 22:01 Sist oppdatert 28 minutter siden
Åtte amerikanske marinefartøy, 10.000 soldater og grønt lys til CIA til å gjennomføre dekkoperasjoner, legger kraftig press på president Nicolás Maduro i det oljerike søramerikanske landet Venezuela.
President Donald Trumps rasling med sablene, vekker oppsikt.
– Nei til kupp utført av CIA! raser Maduro fra talerstolen og minner om de blodige konsekvensene av CIAs involvering i tidligere regimeendringer i Latin-Amerika.
Venezuela hevder USA er ute etter å få kontroll på oljeressursene deres, mens USA hevder de er i en krig mot narkotika.
Trumps egentlige motiver
Ifølge professor i statsvitenskap og ekspert på Latin-Amerika, Benedicte Bull fra Universitetet i Oslo, er Trumps agenda mye mer sammensatt.
– Det er en suppe av forskjellige agendaer, sier Bull til TV 2, og forklarer:
– USAs utenriksminister Marco Rubio har ett mål, og det er regimeendring. Han vil bli kvitt Maduro.
Hun mener Rubios agenda er ideologisk og historisk med tilknytning til Cuba. Rubio er selv sønn av cubanske innvandrere og har mye av sin politiske identitet knyttet til en hard linje mot det kommunistiske partiet på øya.
Når det kommer til Trumps motiver, nevner Bull tre elementer:
– For Trump handler engasjementet i Venezuela om et håp om å få en kjapp utenrikspolitisk seier. En ting er at en slik seier kan gi ham støtte i Florida, men denne dimensjonen er underordnet nå. Nå handler det om at han skal rydde opp i verden, få fredspriser og være den store helten, sier Bull.
En annen viktig motivasjon handler om olje.
– Det handler om langsiktig kontroll på oljen i Venezuela og i nabolandet Guyana. Guyana har funnet enorme oljereserver, og Venezuela påstår at to tredjedeler av Guyanas territorium, inkludert oljefeltene, er deres.
– Derfor prøver Guyana å trekke inn USA for å forsvare dem mot Venezuela, forklarer Bull.
Det tredje viktige elementet er migrasjonen.
– Trump prøver å kaste venezuelanerne ut av USA. Han har et dilemma fordi han er avhengig av en relasjon til Maduro for å få sendt fly med deporterte ut.
– Hvis han kan vise at USA er i konflikt med Venezuela, kan han få større aksept hos domstolene for å bruke «Aliens Enemy Act» (loven om fiendtlige utlendinger, journ.anm.), for å sende venezuelanere til tredjeland, sier Bull.
Professor i statsvitenskap ved Høgskolen i Vestland, Hilmar Mjelde, trekker også fram at Rubio er en drivkraft.
– Hans personlige familiebakgrunn og at han nå innehar to av de viktigste utenrikspolitiske vervene, er relevant her, sier Mjelde til TV 2.
Professoren som for tiden befinner seg i Paraguay peker på at Trump også i sin forrige presidentperiode forsøkte å få Maduro kastet.
– Trump ser gjerne for en seg en ny og vennligsinnet alliert i Caracas à la Bukele i El Salvador, sier Mjelde.
– Et show
Trump besluttet i august å sende åtte amerikanske marinefartøy til farvannet utenfor det oljerike landet.
Begrunnelsen er at USA er i krig mot narkotikasmugling og så langt er seks båter er senket og 27 personer drept i internasjonalt farvann, uten å ha blitt fremstilt og dømt i noen rett.
– Ingen eksperter på narkotikatrafikk mener dette er rasjonelt siden mesteparten av kokainen til USA smugles via Stillehavet, ikke Atlanterhavet. Dessuten er Trumps krig mot narkotika hovedsakelig Fentanyl som produseres i Mexico, sier Bull.
– Men dette er synlig – alt handler til syvende og sist om show, sier hun.
Militær opptrapping
10.000 amerikanske soldater er utplassert i regionen. De fleste på baser i Puerto Rico, men også på skip og en ubåt i området. Styrken inkluderer mannskap for F-35 jagerfly, MQ-9 Reaper droner og andre etterretnings- og transportfly, skriver New York Times.
Regjeringen i Caracas mener USA bruker narkotikasmuglingen som en unnskyldning for den militære tilstedeværelsen, og sier de forventer et væpnet angrep om «svært kort tid».
Bull tror ikke USA planlegger å sende tropper inn i Venezuela, men ser det ikke som helt usannsynlig at USA vil gjennomføre angrep.
– De prøver å skremme Maduro fra makten og få ham til å forhandle en avtale. Men skulle de måtte skremme ham enda litt mer, ser jeg det ikke som helt usannsynlig at det kommer noen droneangrep, sier Bull.
– Jeg ser det som ekstremt usannsynlig at Maduro trekker seg frivillig, presiserer hun.
– Ligner Irak-opptrapping
Mjelde mener retorikken og den militære oppbygningen tilsier at en betydelig form for direkte inngripen er på trappene.
– USAs historie med innblanding og støtte til regimeskifter i Latin-Amerika er også et viktig bakteppe her. Men likheten med opptakten til Irak-krigen i 2003 er kanskje enda større, selv om vi ikke snakker om en slik operasjon i Venezuela, sier han.
USA har utlovet 50 millioner i dusør for informasjon som kan føre til pågripelse av Maduro.
– Planen er at sabelraslingen og eventuelt dronebombing skal gjøre at det venezuelanske militæret føler seg trygge på USA-støtte, så de tør gjøre opprør mot Maduro, sier Bull.
– Hvor sannsynlig er at det kan lykkes?
– Det er ikke veldig sannsynlig. Det venezuelanske militæret er en del av regjeringen. Den har hele tiden vært både militær og sivil, sier eksperten.
De væpnede styrkene har i alle år vært en integrert del av Maduros grep om makten, som en arv fra forgjengeren Hugo Chávez.
Bull påpeker imidlertid at det er mye misnøye i militæret i Venezuela. Særlig fordi landet har vært bankerott siden 2017, uten penger til opprustning eller gode lønninger. Samtidig har de fordeler de trolig ikke vil gi fra seg.
– Militæret har fått økonomisk kontroll og mulighet til å tjene penger. De kontrollerer havnene og krever inn toll. Mange driver med ulovlig virksomhet, sier Bull.
– Jeg tror ikke mange ville risikere livet for Maduro, men mange ville risikere mye for å beskytte sine økonomiske interesser som ville bli truet av et nytt regime, sier hun.
Fakta om Venezuela
* Venezuela har mange kjennetegn på et autoritært regime. Det er en føderal republikk der presidenten er statsoverhode, regjeringssjef og øverstkommanderende for militæret.
* Innbyggertall: 28,8 millioner (2023).
* Nærmere åtte millioner har flyktet fra landet siden 2015, ifølge FN.
* Styres av venstreorienterte Nicolás Maduro, som var visepresident da landets tidligere leder Hugo Chávez døde i 2013. Han har siden vunnet tre valg, sist 28. juli i fjor.
* Opposisjonen, EU, USA og en rekke latinamerikanske land har ikke anerkjent resultatet.
* Landets oljereserver er blant de største i verden, men Venezuela har i flere år vært rammet av økonomisk og humanitær krise, preget av sterk inflasjon. Et kraftig fall i oljeprisene i 2011 var en viktig årsak til at krisen eskalerte, men økonomisk vanstyre får også mye av skylden.
* Den politiske splittelsen er stor, og opposisjonen har boikottet flere valg. Det har vært flere masseprotester, som er blitt slått hardt ned på.
* Under Maduro er opposisjonspolitikere blitt fengslet, mens andre har dratt i eksil.
* Sosialistpartiet har de siste årene tatt kontroll over en rekke viktige institusjoner, som valgkommisjonen, høyesterett og store deler av rettsvesenet.
(Kilde: FN-sambandet og BBC)
Venezuela ba før helgen FNs sikkerhetsråd om et hastemøte om de amerikanske angrepene og tilstedeværelsen av amerikanske krigsskip i Karibia.
De mener angrepene truer «freden, sikkerheten og stabiliteten regionalt og internasjonalt» i området.
– Destabiliserende
– Hva kan konsekvensene være hvis regimet faller?
– USAs erfaringer med å støtte regimeskifter i både Latin-Amerika og Midtøsten er ikke gode, i alle fall på kort sikt. Det vil virke destabiliserende på hele regionen, som aldri har vært politisk stabil, sier Mjelde.
– Jeg bodde selv i Bogota i 2019 og husker hvilken stor faktor flyktninger fra Venezuela var i gatene. Faller Maduro, vil det føles veldig mye mer og i lang tid i Sentral-Amerika, avslutter han.
Golfstaten Qatar prøver å mekle mellom USA og Venezuela. Meklingen får støtte fra den venezuelanske regjeringen, men Trump har ikke tatt imot initiativet.
English (US) ·