Venter rente­heving neste uke

Det kommer frem i en fersk konjunkturrapport fra Handelsbanken.

«I løpet av høsten ser vi for oss at styringsrenten er tilbake til 4,50 prosent», skriver banken.

De tror at den første rentehevingen kan komme allerede på Norges Banks rentemøte 7. mai – altså om 11 dager.

«Deretter venter vi ytterligere en renteheving til 4,50 prosent i tredje kvartal, før renten blir liggende på dette nivået over en lengre periode», skriver Handelsbanken.

– God sannsynlighet

– Vi må forberede oss på en snarlig renteheving?

– Ja. Det er ikke gitt at renten settes opp neste uke, det er en hypotese fra vår side. Men vi er rimelig trygge på at renten settes opp i alle fall innen utgangen av juni, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til E24.

– Mai er første anledning, og vi tenker at det er god sannsynlighet for at Norges Bank benytter den og hever i neste uke, sier han.

– Hva er hovedårsaken til at dere venter dette?

– Det er høy inflasjon drevet av innenlandske faktorer. Det er ikke Iran-krigen og oljeprisoppgangen som først og fremst har endret renteutsiktene. Det er i første rekke det vi har sett tidligere i vinter, at prisveksten hjemme har vært høyere enn ventet, sier han.

Han sier at Norge har hatt høy lønnsvekst i det siste, høyere enn det lå an til før jul.

– Det gjør at prisveksten på norskproduserte varer holder seg oppe. Effekten av dette er at Norges Bank i mars varslet at det blir 1-2 rentehevinger fremover, i stedet for de rentekuttene som de varslet før jul.

Handelsbanken forventer at det blir rentekutt etter hvert. Går det slik de venter nå, vil renten kunne kuttes igjen høsten 2027 og være tilbake på dagens 4 prosent høsten 2028.

Venter lavere boligprisvekst

De endrede renteutsiktene fører også til at Handelsbanken endrer sitt syn på boligmarkedet.

Banken venter fire prosent boligprisvekst i år, fra et tidligere anslag på seks prosent.

– Dette skyldes renten slår gjennom i boligprisveksten, sier Hov.

Det vil imidlertid være stor spredning i prisveksten. Oslo vil ligge lavere, mens byer som Tromsø og Stavanger fortsatt vil oppleve sterk boligprisvekst, tror banken.

– Det er store regionale forskjeller. Vi har sett over tid at det har vært sterk prisvekst i byer som Bergen, Stavanger og Tromsø. Det er blant annet høy lokal økonomisk aktivitet i Stavanger på grunn av høy aktivitet i oljenæringen og høy fart i Tromsø blant annet på grunn av turismen.

I Oslo har det vært vesentlig svakere vekst, påpeker Hov.

– Der er prisene høye fra før, og rentene slår nok hardere ut der enn ellers i landet.

Norge har høy lønnsvekst

Norges Banks inflasjonsutfordringer kan ikke forklares av den siste runden med geopolitisk uro i Midtøsten og den nye oppgangen i energiprisene, mener Handelsbanken.

I mars steg kjerneinflasjonen i Norge tre prosent fra ett år tidligere. Men prisveksten var over målet på to prosent allerede før Iran-krigen, påpeker de.

Handelsbanken mener det er vanskelig å peke på særskilt høyt aktivitetsnivå eller etterspørselspress i Norge som hovedforklaring på at inflasjonen er høy. De viser i stedet til høy lønnsvekst.

«Høy lønnsomhet i frontfaget har bidratt til vedvarende høy lønnsvekst, som har forplantet seg til resten av økonomien», skriver Handelsbanken.

Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har festet seg i området 3-4 prosent, påpeker banken.

«Selv om lønnsveksten trolig har passert toppen, ventes den å holde seg klart over nivåene som er forenlige med inflasjonsmålet i en god stund fremover», skriver Handelsbanken.

– Da er det ikke noe å gjøre med prisveksten, med mindre folk vil akseptere lavere lønnsvekst?

– Får vi lønnsveksten mer ned, får vi også prisveksten mer ned. Det er utviklingen i kjøpekraften som teller for folk. Hadde lønnsveksten allerede vært mer moderat, ville heller ikke Norge Bank vært nødt til å holde renten såpass oppe for å få prisveksten under kontroll, sier Hov.

– Men nå har vi havnet der at det blir mer kostbart å få dempet lønns- og prisveksten. En strammere pengepolitikk, og dermed høyere arbeidsledighet, er prisen å betale.

Advarer mot lønns- og prisspiral

Det har vært mye debatt om rentesettingen i det siste. Blant annet ønsker LO å holde renten nede av hensyn til sysselsettingen, selv om prisveksten er over målet.

– LO har argumentert for at man bare må tåle at lønns- og prisveksten er høyere i en periode. Men dette systemet kan ikke garantere lav og stabil inflasjon, sier Hov.

Han mener at pengepolitikken også må inn i bildet for at systemet skal fungere.

– Du må ha Norges Bank inn som en korrigerende mekanisme, sier han.

Tidligere i år bidro høyere inflasjonstall til at renteutsiktene i markedet snudde oppover, og at kronen styrket seg. Dette bidrar isolert sett til å dempe prisveksten, påpeker Hov.

– Hvis Norges Bank ikke reagerer, risikerer du å få en kronesvekkelse igjen. Det jeg tror Norges Bank frykter aller mest er at markedet mister troen på inflasjonsstyringen i Norge, for da vil kronen kunne svekke seg vesentlig, sier han.

– Det vil igjen øke lønnsomheten i eksportindustrien ytterligere og gi rom for å øke innenlandske lønninger videre. Da risikerer man en spiral med videre lønns- og prisvekst i norsk økonomi, sier sjeføkonomen.