Verdens mektigste IT-selskaper er i ferd med å ta kontroll over norsk fossekraft

Resultatet er ødelagt natur og høyere strømpriser.

Ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) var det 58 registrerte datasentre i Norge i juli i år. Bare én måned senere hadde tallet økt til 73 – en vekst på 25 prosent på kort tid, ifølge E24. Ingen annen bransje etterspør mer strøm enn datasentrene. Dersom man legger sammen reservert og planlagt strømforbruk, kan datasentrene komme til å bruke inntil 39 prosent av all norsk kraftproduksjon.

Norge markedsføres som et attraktivt land for datasenterutbygging på grunn av billig og fornybar energi, kaldt klima og politisk stabilitet. I 2020 fantes det rundt 18 datasentre i landet, men siden har veksten vært eksplosiv. Bransjen krever enorme mengder strøm og arealer, men gir svært få arbeidsplasser tilbake.

En ny kartlegging fra E24 viser at mer enn halvparten av de norske datasentrene er utenlandskeid. Mange er registrert i skatteparadis som Luxembourg og Kypros, men også selskaper fra Israel og Singapore er inne på eiersiden.

Utenlandske selskaper tar kontroll over norske ressurser, mens lokalsamfunn og nasjonen sitter igjen med lite annet enn naturinngrep og høyere strømpriser. Bare i Sørvest-Norge er behovet for strøm fra datasentre meldt inn til nivåer som overstiger hele Danmarks kraftproduksjon. Rødt har blant annet foreslått en nasjonal pause i utbygging av datasentre inntil det foreligger en nasjonal plan, samt konsesjonsplikt for nye datasentre. Forslagene ble nedstemt med stort flertall i Stortinget.

Det finnes altså ingen politisk vilje til å stanse den utenlandske utnyttingen av norske naturressurser blant de store partiene. Ha i minne konsesjonslovene fra 1906 og 1909, som ble vedtatt nettopp for å hindre at utlendinger kjøpte opp Norges naturressurser, inkludert vannkraften. Den gangen var det brei politisk enighet om å stoppe utenlandske spekulanter.

Sveinulf Vågene i Motvind Norge sier til Stavanger Aftenblad (1/5-25):

– Dette er et spill om å få kontroll over så mye som mulig av kraften vår i Norge før befolkningen og ansvarlige myndigheter våkner opp og skjønner hva som foregår.

Han viser til at datasenterplanene, kombinert med ammoniakkfabrikker og batteriproduksjon, utgjør et enormt kraftbehov.

– Det er fullstendig ute av kontroll måten denne kraften tildeles på. Dette går dessverre under radaren i befolkningen, mener Vågene. Han etterlyser en nasjonal utredning om hvor mye datakraft Norge faktisk trenger.

– Datasentrene er egentlig kamuflerte utenlandskabler. For datakraften skal brukes i andre land. Denne kraften er ekstra verdifull, fordi den er såkalt ren og grønn. Det er derfor utenlandske selskaper forsyner seg med vanvittige jafs av norsk kraftforsyning.