Verdenspressen strømmer til Svalbard: – Det har tatt helt av.

LONGYEARBYEN (Aftenposten): Norske forskere og politikere ringes ned fra hele verden om Svalbard. Men det er ikke noe drama her, sier utenriksminister Espen Barth Eide før kongeparet besøker øygruppen.

Tilreisende fra hele verden strømmer til Svalbard. Her er det løpere i aksjon under Spitsbergen Maraton. Foto: Olav Olsen

– Det har tatt helt av.

Det sier lokalstyreleder Terje Aunevik i Longyearbyen.

Washington Post, BBC, The New York Times, en australsk kringkaster. Aunevik har fått rundt 30 intervjuforespørsler fra hele verden bare det siste halvåret.

Før ville utlendingene snakke med ham om klima og isbjørn, nå dreier alt seg om den sikkerhetspolitiske situasjonen.

– Arktis har fått global oppmerksomhet på et helt nytt nivå, sier Aunevik.

Han forteller at det jevnt over har vært stor vært interesse for Svalbard. Men i februar 2022 kom et skifte. Da invaderte Russland Ukraina.

Longyearbyens nærmeste nabosamfunn er nemlig den russiske kolonien Barentsburg.

Og da Donald Trump tidligere i år varslet at USA ville kjøpe Grønland, begynte Auneviks telefon umiddelbart å ringe. Mange spurte: Vil det samme skje med Svalbard?

– Da blir min rolle å ta det litt ned. For det er en stor forskjell her, Svalbard er avklart, Svalbard er norsk, og traktaten fungerer, sier lokalstyrelederen.

Internasjonale og norske medier ringer til lokalstyreleder Terje Aunevik på Svalbard for å snakke med ham om sikkerhetspolitikk. Foto: Olav Olsen

Utsatt posisjon

Det skjer noe i den frosne regionen. Trump kommer, og Russland er i ferd med å ta over Arktis. Det er historien som mange medier har med seg til Svalbard.

Når de kontakter seniorforsker Andreas Østhagen ved Frithjof Nansens institutt, er han nødt til å presisere og informere.

– Den historien er ikke feil, men den er unyansert, den sammenblander, og da blir det min jobb å informere, sier forskeren som har fått henvendelser fra alt fra Hongkong til Polen.

Hovedgrunnen til at alle er opptatt av Svalbard, er nærheten til Russland.

– Den store interessen kan norske myndigheter til dels takke seg selv for. De har de siste 20 årene reist rundt i verden og snakket opp muligheter og utfordringer i Arktis, noe som har bidratt til at mange land ønsker en tilstedeværelse og et fotfeste i nord, sier professor Torbjørn Pedersen ved Nord universitet.

– Denne interessen påvirker Svalbard mer negativt enn positivt, fordi misforståelser om Svalbards folkerettslige status er utbredt og utgjør en sikkerhetspolitisk utfordring for Norge, mener han.

Svalbard mottar turister fra hele verden. Over 60.000 personer besøkte øygruppen i fjor. Foto: Olav Olsen

Ikke bekymret for Trump-grep

Også norske myndigheter bekrefter enorm interesse for Svalbard. Og Svalbard mottar en del «politiske turister». En Nato-delegasjon var der tidligere i vår, og utenriksminister Espen Barth Eide, Ap tok med sin britiske kollega dit i mai. Han ønsker interessen velkommen.

– I en geopolitisk situasjon med spenning mellom øst og vest er dette viktige strategiske havområder. Så vi har vært opptatt av å fortelle våre allierte om hva som skjer og ikke skjer i Arktis. Den forståelsen er veldig mye større nå enn for 20 år siden.

Men han er ikke bekymret for den sikkerhetspolitiske situasjonen i området nå.

– Det er ikke noe drama på Svalbard. Det er rolige, fine forhold, og vi har full kontroll, sier Barth Eide til Aftenposten.

Han er heller ikke urolig for at Trump skal «ta en Grønland» mot Svalbard.

– Det er ingen tvil om at Svalbard er norsk. Det er ingen andre som gjør krav på Svalbard, og ingen som vil bli «fri» fra Norge. Vi er ikke bekymret for det, sier Eide til Aftenposten.

Svalbard er en del av kongeriket Norge. Foto: Olav Olsen

Russland markerer seg

Men situasjonen rundt øygruppen er mer anspent nå. Og særlig hvordan Russland ser på og snakker om Svalbard.

Det har vært flaggplanting og blitt satt ut ortodokse kors i PyramidenPyramidenEn nedlagt russisk gruveby på Svalbard..

– Ingenting av dette skjedde før 2022. Plutselig har Svalbard blitt viktig i markeringsbehov fra russisk side, sier seniorforsker Andreas Østhagen.

Han mener likevel at Russland ikke har noe å tjene på å utfordre Norges suverenitet på Svalbard, og at det ikke er noen dramatikk rundt øygruppen nå. Men to ting kan skje:

• Det oppstår en hendelse på Svalbard. Om den situasjonen eskalerer, kan den bli fanget opp i et storpolitisk spill som kan brukes som brekkstang.
• Russland kan finne på å bruke en småskala hendelse for å teste Norges evne til å respondere.

Kongeskipet Norge var lørdag på Bjørnøya, som ligger midt mellom Tromsø og Longyearbyen. Foto: Cornelius Poppe, NTB

Viktig med kongebesøk

Mandag kommer kongeskipet Norge inn mot Longyearbyen med kongeparet om bord.

Anledningen er å feire 100 år for Svalbardloven. Det er en viktig prioritering, ifølge lokalstyreleder Aunevik.

– Det er jo superstas. Kongen og dronningen har skjønt det. Svalbard er jo noe av det beste vi har i Norge.

Professor Torbjørn Pedersen beskriver besøket som en «sterk suverenitetsmarkering».

Men det er ikke poenget – og heller ikke nødvendig, ifølge utenriksministeren.

– Norsk suverenitet er uomstridt. Det er ikke noe tema nå, det er ingen løsrivingsbevegelse på Svalbard. Vi har flere tusen mennesker som jobber der på daglig basis, og vi håndterer Svalbard som norsk og helt i tråd med Svalbard-traktaten. Det er ikke et sikkerhetspolitisk utspill at kongeparet drar til Svalbard, sier Eide.

Bråk?

Kongeparet skal blant annet besøke en gruve og utdanningsinstitusjoner på Svalbard. Det er ventet at både lokalbefolkningen og turister vil være til stede i Longyearbyen mandag og tirsdag.

– Kan det bli bråk mens kongeparet er der?

– Det er ikke utenkelig at noen i Pyramiden ønsker å markere at Russland også er på Svalbard. Men jeg tviler på at den russiske stat går inn og lager noe stunt og på om de vil se seg tjent med sånn ekstra oppstyr, sier forsker Østhagen.