– Verre enn noensinne

13 hours ago 6

Cubas mangel på drivstoff, mat og medisiner har skapt en desperat situasjon.
Erkebiskop Thomas Wenski advarer om humanitær kollaps.
Eksilcubanere i USA krever regjeringens fall, og motsetter seg å investere på Cuba.

Det advarer den katolske erkebiskopen i Miami, Thomas Wenski (75).

– Situasjonen på Cuba er verre enn noensinne nå. Intet drivstoff, ingen mat og null frihet, sier han til VG.

De siste ukene har den karibiske øya jevnlig gått tom for strøm, og den amerikanske blokaden har ført til kritisk mangel på mat og medisiner.

– Cuba er på randen av en humanitær kollaps. Regimet har konsekvent valgt undertrykking fremfor dialog. Vi ber for en myk landing, og håper å unngå en krasjlanding med vold og kaos.

Bakgrunn: De hjalp Trump til makten. Nå presser de ham mot enda en krig.

President Donald Trump har flere ganger de siste ukene sagt at regimet på Cuba skal felles.

Under et møte i Miami fredag i forrige uke, der Trump skrøt av det amerikanske militæret, slang han ut at «Cuba er neste».

– Klokken tikker mot midnatt, og alle venter for å se hva Trump gjør og hva regimet vil godta, sier erkebiskopen.

Etter at amerikanske spesialsoldater bortførte Venezuales diktator Nicolás Maduro i begynnelsen av januar, har Cuba mistet sin viktigste støttespiller og oljeleverandør.

FN-eksperter har fordømt den amerikanske oljeblokaden, og kalt den et alvorlig brudd på internasjonal lov.

Øyas strømforsyning baserer seg på olje, og uten strøm har sykehus måttet stenge.

Mangelen på drivstoff har ført til at det lille som kommer inn til hovedstaden Havanna ikke når ut til andre områder.

FN har beskrevet den pågående krisen på Cuba, som den verste siden den kalde krigen.

– Mangelen på drivstoff på Cuba gjør det utfordrende å frakte nødhjelp rundt på øya. Det vi klarer å få inn dit blir altså vanskelig å distribuere videre, forklarer erkebiskop Wenski.

Selv har han polske aner, men det er cubanere som utgjør det meste av menigheten hans, og å jobbe for forfulgte trosfeller på den kommunistiske øya har vært hans livsverk.

– Jeg har besøkt øya over 40 ganger gjennom en periode på 30 år. Vi samarbeider med lokale organisasjoner. De er fortvilet nå. Det er en desperat og farlig tid, sier kirkens mann.

Etter at orkanen «Melissa» rammet Cuba i oktober i fjor, så det standhaftige cubanske regimet seg nødt til å be om hjelp fra USA.

Nødhjelpen ble sendt inn via den katolske kirken, og man omgikk på den måten regimet – noe som er uvanlig for Cuba.

– Regimet svelget sin stolthet, og tok imot hjelpen selv om den kom utenfor deres kontroll, forteller Wenski, og viser VG bilder av hvordan forsyninger blir fraktet rundt med trillebårer.

Svært mange cubanere lever på hjelp sendt fra slektninger i USA. Men støtten må sendes via et nettverk styrt av hæren og Castro-klanen.

– Desperate eksilcubanere vil hjelpe sine familier, men er under skvis fordi maten må kjøpes inn via diktaturet, forklarer Orlando Gutierrez-Boronat, leder i Assembly of Cuban Resistance.

Handelsblokaden og straffetiltak fra USA har over flere tiår uthulet den cubanske økonomien, og oljeblokaden som ble innført etter angrepet på Venezuela har ført landet nær stupet.

Men eksilcubanere flest synes ikke Trump har skviset Cuba for hardt, tvert imot, forklarer Gutierrez-Boronat.

– Det er en helhetlig plan, der økonomiske sanksjoner, oljeembargoen og diplomatisk press vil føre til regimefall, mener han.

Samtaler med Castro-regimet har han imidlertid begrenset tro på.

– Det er bare et forsøk fra regimet på å kjøpe seg tid. Castro-kommunistene vil egentlig ikke godta amerikanske krav, som forutsetter reell endring i regimet.

Cuba har tilbudt seg å betale kompensasjon til amerikanske selskaper som ble fratatt eiendommer på Cuba etter revolusjonen, men bare dersom handelsblokaden løftes.

– Det er noe de tilbyr for å kjøpe seg tid, og det er et helt latterlig tilbud. Dessuten er det tusenvis av eksilcubanere som mistet sine eiendommer til kommunistene. Dette må ikke USA gå med på, sier han.

Cuba har bedt eksilcubanere i USA investere på Cuba, for å bidra til å lette på den dramatiske situasjonen, og til en normalisering av forholdet til USA.

– De ber oss investere i et land der regimet først har tatt fra oss alt og ødelagt økonomien. Det trikset kommer vi ikke til å falle for, sier Gutierrez-Boronat.

Hans syn reflekteres av de aller fleste eksilcubanere VG har truffet i i Miami i Florida, der det bor over en million som opprinnelig er fra Cuba.

– Vi cubanere vil være frie til å si hva vi vil, velge våre ledere og bygge en fremtid, sier Yam Carlos Santana (23), som er født på Cuba og kom til USA i 2011.