Veslevoksent? Vi kaller det å ta ansvar.

Det viktigste er ikke det som skjer i gangene på Stortinget, men ute i folks liv, skriver Marie Sneve Martinussen. Her fra forhandlinger på Stortinget om statsbudsjettet i 2025. Foto: Ketil Blom Haugstulen, Aftenposten

Kjetil B. Alstadheim surrer det til i sin kritikk av Rødt.

I august i fjor foreslo Rødt at de røde og grønne partiene skulle lage en forpliktende samarbeidsavtale.

Vi hadde sett oss lei at Arbeiderpartiet gikk til høyre i mange viktige saker. Denne typen slalåmkjøring gjør det politiske samarbeidet rotete og uforutsigbart, og gjør det vanskeligere å få gjennom de forandringene som trengs.

Også etter valget har Rødt fortsatt å jobbe for å samle laget. Det gjør vi ikke fordi vi mener at samarbeidsavtaler og budsjettenighet er mål i seg selv.

For Rødt er det alltid resultatene som teller. Men for å oppnå resultater, enten det er tannhelsereform, bedre hverdagsøkonomi eller flere folk på jobb i velferden, må vi ha de andre partiene til venstre for midten med oss. Derfor vil vi at budsjettsamarbeidet skal fungere.

Rødts innsats for å samle venstresiden er stort sett blitt tatt godt imot. Aftenpostens politiske redaktør Kjetil Alstadheim er mindre fornøyd. I Aftenposten 7. april kommer han med en rekke karakteristikker av Rødt og påstander om politikken vår som i liten grad stemmer overens med virkeligheten.

For eksempel påstår han at vi brøt budsjettavtalen da vi stemte for å bruke et par millioner kroner på en bedre kompensasjonsordning for løkbønder. Her var det Ap-regjeringen som brøt med samarbeidspartiene, da de gikk sammen med Høyre om å innføre EU-reglene som gjorde ordningen nødvendig.

Alstadheim påstår også at Rødt vil gjennomføre en krisepakke for folks hverdagsøkonomi uten å ta hensyn til budsjetthelheten. Det stemmer heller ikke. Når Rødt fastholder at en slik pakke må forhandles frem av partiene som samarbeider om statsbudsjettet, er det nettopp fordi det er helheten vi vil ivareta.

Det viktigste er ikke det som skjer i gangene på Stortinget, men ute i folks liv. Prisøkningene på mat, strøm og bolig har gått hardt utover lommeboken til store deler av befolkningen. For å kunne gjøre noe med denne situasjonen må vi som vil redusere de økonomiske og geografiske forskjellene, kunne samarbeide.

Dette samarbeidet er det Rødt vil styrke. Alstadheim kan kalle det veslevoksent hvis han vil. Vi kaller det å ta ansvar.