Vestre varsler pengebrems

3 hours ago 1

Ap-nestleder Jan Christian Vestre sier det er på tide å sette på pengebremsene i offentlig sektor.
Han peker på kommunene og store økninger i helse- og omsorgsbudsjettet vil ikke lenger fortsette.
Effektivisering og smartere pengebruk må prioriteres.

– Vi er blitt godt vant i Norge fordi vi har oljefondet. Men for mye penger gjør oss late. Og det gjør oss mindre sultne til å foreta nødvendig omstilling. Det er en debatt jeg vil reise. Vi kan ikke bare bevilge oss ut av problemene, sier Vestre til VG.

Vestre presiserer at den harde dommen ikke er over dem som jobber i velferden.

Lenger nede fastslår han at tiden for de store ekstra bevilgningsøkningene innen helse og omsorg er forbi.

– Vi må i stedet få mer helse ut av hver skattekrone, sier han.

Men først til hele offentlig sektor; stat og kommune.

– Det er en rekke faresignaler, sier han og punkter opp:

Vi står foran en gigantisk økning av forsvarsutgiftene. Vi skal bruke 1635 milliarder kroner på forsvaret frem til 2036, opp 726 milliarder kroner, inkludert den siste økningen med 115 milliarder kroner.
I løpet av få år kommer vi i den situasjonen at statens utgifter vil overstige statens inntekter. Det må vi ta inn over oss og planlegge ut ifra.
Vi har lagt oss til en vane i Norge om at vi kan bevilge oss ut av alle mulige utfordringer. Vi kan ikke bare øke skattene eller tappe oljefondet, det er en debatt vi må vi tørre å stå i.
Offentlig sektor – stat og kommune – må innstille seg på at tiden hvor vi kan bevilge oss ut av alle problemer er forbi. Det offentlige må ta sin del av kutt og omstilling, også fordi vi går tom for folk får vi går tom for penger.
Statsbudsjettet vokser og vokser. Hver fjerde krone i statsbudsjettet kommer nå fra oljefondet.
Han legger til at inflasjonen er for høy, at offentlige kostnadsreduksjoner kan bidra til å dempe prisvekst.

Han sammenfatter:

– Vi må ha en oppriktig diskusjon om hvordan vi bruker penger i dette landet. Vi må ta et oppgjør med holdningen om at alle problemer skal fikses med mer penger.

Ap-nestlederen peker også på kommunene.

– Vi har fått en kommunekommisjon som viser at hvis alle kommuner hadde vært like effektive som de mest effektive, er det et effektivitetspotensial på 19 prosent:

– Kommunene kan ikke bare få og få. De må stille spørsmål om de er riktig organisert, om de har riktig størrelse og om de kan lære noe av kommuner som er mer effektive. Det er en debatt som må tas og som må gjennomsyre hele den offentlige sektoren i Norge, stat som kommune:

– Skal vi beholde en offentlig velferdsstat i verdensklasse fremover, må den fornyes, forsterkes og forbedres.

Han varsler at neste års statsbudsjett vil ramme hans sektor, i den forstand at det ikke kommer mye ekstra penger for å lappe på kriser.

– Tiden for store bevilgningsøkninger er forbi. Sykehusene må fremover innstille seg på at vi skal betale for prisveksten og demografien, som i hovedsak betyr økning i kostnadene år for år som følge av at vi blir flere og eldre.

– Så de skal få justert budsjettene med prisstigningen og med årlige økninger som følge av kostnadene eldrebølgen gir, men ikke noe utover det?

– Ja, Det tekniske beregningsutvalget for sykehusene har vist at det i vår regjeringstid har vært en reell vekst i sykehusenes budsjetter. Budskapet fra meg nå er at sykehusene ikke lenger kan forvente at det kommer store bevilgningsøkninger, utover milliardene som trengs for å dekke demografi og den vanlige prisveksten.

Han legger til:

– Skulle vi få til noe på toppen, får det heller være en hyggelig overraskelse, men det er ikke noe de kan planlegge ut ifra. Det er et alvorlig budskap, men jeg mener det er viktig og riktig.

– Hvorfor er det nødvendig; innbyggernes helse er viktig på mange måter?

– Ja, helse er noe av det vi prioriterer høyest. Bare i år bevilger vi 238 000 millioner kroner til sykehusene. Det må være mulig å bruke disse pengene mer effektivt. Sykehusene må klare seg med de budsjettene de har og ha mye mer fokus på omstilling. Det kan bety kutt noen steder for å få rom til satsinger andre steder.

Vestre sier at Norge bruker mer penger på helse per innbygger i året enn nesten alle andre land rundt oss:

Sveits 93.725 kroner.
Norge 88.363 kroner.
Sverige 74.045 kroner.
Danmark 66.519 kroner.
Finland 62.606 kroner.

Vestre viser også til at vi ligger på andre plass når det gjelder antall sykepleiere per innbygger.

– Og så ligger vi høyt oppe når vi ser på leger per innbygger:

– Vi bruker veldig mye på helse og har mye personell. Produktiviteten falt kraftig under pandemien. Det var naturlig, men vi har langt fra klart å komme opp igjen til nivået før pandemien, sier han og skjermer de ansatte fra ansvaret for at det har gått tregt:

– Dette er ikke helsepersonellets feil, men systemet vårt. Økt produktivitet handler ikke om at folk skal løpe raskere, men det handler om at vi må gjøre mer av det som skaper et godt pasienttilbud og mindre av alt annet.

– Hva er årsakene?

– Vi la på oss under pandemien. Det ble nesten bevilget ubegrenset mye penger for å slå ned pandemien og dessverre mistet vi fokus på å drive mest mulig hensiktsmessig. Det er ofte vanskelig å komme ut av et mønster når man får mye penger.

– Hvordan måler du produktivitet?

– Enkelt forklart handler det om hvor mye pasientbehandling vi får for hver krone. Hadde vi hatt samme nivå som før pandemien, ville vi hatt kortere ventetider og mindre press på tjenestene. Er vi mer produktive får også fagfolk mer tid og pusterom til å gjøre en god jobb, istedenfor å drive brannslukking.

– Er det noen planlagte prosjekter som blir rammet når dere nå skal stramme inn?

– Det ser jeg på som lite aktuelt. Vi har de siste fem årene investert 118 milliarder i ny bygningsmasse og teknologi som det var nødvendig å oppgradere for å kunne drive sykehusene mer effektivt.

– Men, legger han til:

– Når vi investerer så mye i sykehusbygg, så må vi se at det gir økt produktivitet, gjennom at det jobbes på smartere og nye måter.

– Jeg sliter litt med å se tiltakene du vil se. Kan du forklare?

– Jeg er mye rundt og tilnærmet alle leger, sykepleiere og andre ansatte jeg møter opplever at en mye større andel av dagen deres nå enn før, går med til rapporteringer, skjemautfylling, datasystemer som ikke snakker sammen og møtevirksomhet:

– Vi har bygget et helsevesen som har blitt for byråkratitungt. Helsepersonell får bruke for lite av arbeidstiden til det de vil og er utdannet til, som er pasientkontakt og utvikling, sier han og fortsetter:

– Hvis vi hadde frigjort 30 minutter hver dag av den tiden norske leger og sykepleiere selv sier at de bruker på unødvendige oppgaver, så hadde vi frigjort over 4000 årsverk, som kunne blitt brukt til pasientrettet virksomhet.

– Kan du peke på noe konkret som må gjøres for å kutte kostnader?

– Ja, vi må få folk over i heltidsstillinger, ha bedre ansvars- og oppgavedeling, redusere sykefraværet og gjøre noe med overbehandling:

– Det tas for mange bilder, det tas for mange blodprøver og gjennomføres for mange unødvendige kontroller. Det koster skjorta og bygger ventelister. Og så må vi organisere og samordne tjenestene bedre mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene.

Han sier at de må investere mer i tidsbesparende teknologier og AI.

– Fordi det vil redusere veksten i personell og spare ressurser, som kan brukes på andre ting.

– Det vil koste?

– Ja, men det er utgifter til inntektservervelse. Leger bruker eksempelvis mye tid på skrivearbeid og kan brukes AI for å oppsummere en samtale. Det er noe Legeforeningen har ønsket seg lenge og som jeg nå har bedt alle sykehus om å investere i.

– Senterpartiet har varslet at de vil prioritere sykehus. De frykter at sykehus i distriktene ikke vil bli prioritert?

– Snarere tvert om. Jeg er åpen for å diskutere om det er flere av oppgavene vi gjør på høyspesialiserte akuttsykehus som med fordel kan flyttes nærmere der folk bor, gjennom et bedre samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, såkalte desentraliserte halvannenlinjetjenester.

Han sier at det vil bli vurdert i den nye helsereformen de arbeider med.

– Hvor mye vil dere øke bruken av private aktører for å ha nok folk til å møte eldrebølgen vi står foran?

– Den offentlige helsetjenesten skal være grunnmuren og det blir ikke mer helsepersonell om de jobber privat. Så har jeg et pragmatisk syn på at vi kan samarbeide med private aktører der det er hensiktsmessig, som vi har gjort i ventetidsløftet, som har gitt gode resultater.

Han sa noe lignende om behov for kutt i offentlige utgifter for vel ett år siden.

– Det fremstår ikke som om det har skjedd så mye?

– Det tar tid, men allerede har vi flyttet 300 millioner fra administrasjon til førstelinjen, vi er i full gang med et stort arbeid med helsereform og kommunalministeren er for fullt i gang med oppfølging av kommunekommisjonen. Og vi kommer med en helsepersonell-plan før sommeren:

– Vi skal gå gjennom alle deler av offentlig forvaltning. Og utnytte pengene bedre. Det er bare slik vi kan beholde en offentlig sektor i verdensklasse fremover.

Read Entire Article