Vestre vil ha godteriet vekk fra kassene

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) er krystallklar i sitt budskap til matbransjen:

Resultatene fra ti års frivillig samarbeid om sunnere kosthold er ikke akseptable.

– Sånn som vi holdt på de siste ti årene, kan vi ikke fortsette. Enten må resultatene komme, eller så må vi finne på noe annet, sier han til E24.

Siden 2016 har myndighetene og matbransjen hatt en intensjonsavtale for sunnere kosthold. Målet var å redusere inntaket av salt, sukker og fett, samt øke inntaket av sunne matvarer.

Les også

Fra null til millionformue på 16 år

Men utviklingen har ikke vært som ønsket. «Alt går feil vei», skrev Aftenpostens Joacim Lund etter å ha lest fjorårets FHI-rapport som evaluerte samarbeidet.

Vi spiser mindre grønnsaker, frukt, bær og fisk. Samtidig har inntaket av hverken salt, sukker eller mettet fett sunket som ønsket.

Det gjør Vestre svært lite interessert i å signere en ny, likelydende avtale etter at den forrige gikk ut i fjor.

– Vi må få til et mye mer forpliktende samarbeid, hvor det er konkrete mål som vi følger opp, eller så er det ikke noe poeng å fortsette dette. Det kan ikke være sånn som nå at det er frivillig om målene skal nås eller ikke.

Alternativet er strengere regulering, sier Vestre. Helseministeren vil gjøre det klart at dette ikke er en tom trussel. Han viser til at regjeringen allerede har innført et nytt regelsett, om forbud mot å markedsføre usunn mat og drikke rettet mot barn.

– Vi har vist at vi er villig til å regulere mer, og det kan vi gjøre igjen, sier han.

Vil ha godteri vekk fra kassene

Vestre mener at ansvaret ligger i hele verdikjeden.

– Produsentene har et stort ansvar for hva de putter i det vi spiser og drikker, og butikkjedene har et stort ansvar for hvordan de markedsfører produktene de selger.

Han viser blant annet til hva som er i kjedens kampanjer.

– For eksempel to for én-tilbud. Hvorfor gjøres det på usunne varer når vi har en intensjonsavtale om at vi skal redusere sukker, salt og fett? Kan man ikke da heller lage to for én på sunnere varer?

Helseministeren ser gjerne at de usunne varene ikke står nærmest kassene.

Foto: Siv Dolmen

Helseministeren skulle også gjerne sett at godteriet blir flyttet lenger unna kassene.

– I dagens butikker finner du ofte søtsaker nær disken, også sånn at barn skal se det. Å plassere usunne varer lenger bak er jo et helt gratis tiltak som bransjeaktørene kan implementere om de vil.

– Til syvende og sist er det vel kunden som bestemmer hva den vil kjøpe?

– Ja, den enkelte tar jo valgene i sine liv, men vi vet at det er mange faktorer som påvirker. Som tilgjengelighet, pris, kunnskap og at det er gode alternativer. Hvis det er to for én på sunne eller usunne varer, så har det ganske stor betydning. Det er helt opplagt.

– Hvis det er slik at dagligvarekjedene ser at de får mest igjen for kampanjer med usunne varer, mener du de da skal ofre økonomien?

– Prising er et valg aktørene tar, og det er vel grunn til å tro at de driver med ganske strategisk prising av varer. For eksempel inn mot høytider. Jeg klandrer dem ikke for det, jeg sier bare at de sitter med et sterkt virkemiddel som de kan styre på eget initiativ. Og jeg er ikke så sikker på at det vil gjøre dem totalt sett mindre lønnsomme av den grunn.

Les også

EY, PwC, Deloitte, KPMG og BDO: Ingen løper raskere enn Arve (31)

Kritisk til utspillet

Helsemyndighetene og næringslivet sitter i disse dager og drøfter grunnlaget for en ny intensjonsavtale.

– NHO Mat og Drikke kommer fra en tradisjon der dialog skjer mellom partene, ikke i media, sier administrerende direktør Petter Haas Brubakk.

Han er klar på at også bedriftene må stå til ansvar for utviklingen.

– Samtidig vet vi ikke hvordan utviklingen hadde vært uten intensjonsavtalen. FHI har utarbeidet en grundig og nyansert rapport som gir oss gode innspill til dialogen mellom myndighetene og næringsliv. Derfor synes jeg det er uheldig når statsråden bruker en lettvint overskrift fra Aftenposten for å beskrive erfaringene så langt.

Petter Haas Brubakk

Sjef i NHO Mat og Drikke.

Samtidig er NHO Mat og Drikke åpne for et mer forpliktende samarbeid. Spørsmålet er hvordan det skal innrettes.

– Dette diskuteres nå i arbeidsgruppen som helse- og omsorgsministeren har vært med på å sette ned. Derfor synes jeg statsrådens utspill både er overraskende og egnet til å skape en usikkerhet som jeg håper raskt blir ryddet av veien, sier Brubakk.

Peker på kunden

Også Virke Dagligvare har fått se Vestres budskap.

Bransjedirektør Bendik Solum Whist svarer at en ny avtale må være både realistisk og ha mål som måler effekt av samarbeidet, ikke bare utviklingstrekk som påvirkes av «langt flere forhold enn dagligvarehandelen alene».

– Dagligvarehandelen gjør allerede mye for å fremme et sunnere kosthold, blant annet gjennom vareplassering, kampanjer og prisreduksjoner på sunnere alternativer. Samtidig må vi være tydelige på at det til syvende og sist er forbrukeren som velger hva som havner i handlekurven.

Bendik Solum Whist

Bransjedirektør for dagligvare i Virke.

Whist mener at butikkene kan legge til rette, men at også kundene må ønske å ta de sunne valgene.

Da er kunnskap og tillit sentralt. Whist mener det ansvaret ligger i hele verdikjeden, samtidig som det også krever «sterkere og mer forpliktende bidrag fra myndighetene».