Kai Eide har 50 års erfaring fra diplomatiet og er ikke beskjeden i sin kritikk av verdenslederne i kjølvannet av Iran-krigen.
Han advarer mot mangel på historisk kunnskap og etterlyser klokere ledere i storpolitikken.
– Jeg kom inn i diplomatiet i det jeg vil kalle diplomatiets gullalder da avspenningen begynte, sier Kai Eide til TV 2.
Han startet sin diplomatiske karriere på slutten av 70-tallet, og forteller at det var en svært lovende tid hvor det ble inngått flere historiske avtaler.
– Denne perioden varte frem til rett over århundreskiftet, men nå er situasjonen blitt stadig verre, fortsetter Eide.
En farlig tid for diplomatiet
Han forklarer at verden i dag befinner seg i den farligste situasjonen siden andre verdenskrig.
– Mange spør seg om vi nå er i en førkrigstid fremfor en etterkrigstid, og det er et høyst relevant spørsmål, utdyper han.
Selv om moderne teknologi har gjort det langt enklere å kommunisere, understreker den erfarne diplomaten at det kreves mer enn bare tekniske hjelpemidler for å oppnå en god dialog.
– Det kreves også klokskap, og i dag mangler det dessverre store og kloke ledere i både USA og Russland, slår Eide fast.
Mangel på historisk forståelse
Når det gjelder diplomatiet mellom USA og Iran, mener Eide at amerikanerne har feilvurdert situasjonen fullstendig.
– Jeg kjenner iranerne fra min tid som FN-sjef i Afghanistan, og dette er et stolt folkeferd og ledere man ikke bør tråkke på tærne, forklarer Eide.
Han slår fast at USAs president Donald Trump bommer kraftig i sine forsøk på å presse landet til å godta amerikanske krav.
– Hele Trumps tankegang kretser rundt det at motparten skal godta hans betingelser, sier Eide.
Iranerne har nektet å godta kravene, noe Eide påpeker at Vance også bekreftet etter å ha deltatt i forhandlingene i Pakistan.
Feilvurdering av Iran
På spørsmål om diplomati kan sammenlignes med forretningslivet, er han tydelig på at dette er to vidt forskjellige arenaer.
– I enda større grad enn i næringslivet er du nødt til å forstå hvilken motstander du står overfor, selv om du ikke nødvendigvis aksepterer deres synspunkter, forteller Eide.
Han mener denne evnen til å sette seg inn i motstanderens tankesett og forstå deres historie, har vært mangelvare i mange år.
– Det plager meg veldig at yngre generasjoner mangler kunnskap om vår nære fortid, sier Eide.
Dette fraværet av historisk forståelse ser han på som en ganske alvorlig trussel for fremtiden.
– Hvis du ikke kjenner din nære fortid og de feilene som er begått, er du dømt til å gjenta de samme feilene på nytt, utdyper han.
Han avslutter med å advare om at han ser tydelige tendenser til nettopp dette i dagens storpolitikk.
En skjør våpenhvile
Torsdag annonserte Trump at Israel og den libanesiske staten hadde inngått en våpenhvile som vil vare i ti dager.
Ifølge den amerikanske presidenten inkluderer den også den Iran-støttede militsen Hizbollah.
– Det virker som om Trump har tvunget denne avtalen gjennom hos Israels statsminister Benjamin Netanyahu, sier Eide.
Han beskriver dette som et forsøk på å «overliste» motparten.
– Det dreier seg om en president som har et massivt behov for å lykkes, og som legger inn alle krefter for å få til en løsning der, forklarer Eide.
Han legger til at den amerikanske presidenten holder en tung hånd over Netanyahu, og at den israelske statsministeren føler presset om å føye seg.
– Dette maktspillet skjer delvis fordi Trump ikke lykkes med Iran, påpeker han.
Advarer befolkningen
Våpenhvileavtalen kommer etter seks uker med kamper mellom Israel og Hizbollah.
Krigen har krevd 2196 menneskeliv. 7185 personer har også blitt såret, ifølge det libanesiske helsedepartementet.
Den libanesiske hæren anklager Israel for å ha brutt våpenhvilen, blant annet gjennom sporadisk beskytning av flere landsbyer sør i landet.
Avtalen har delt libaneserne, og mange i områdene som er hardest rammet av krigen er kritiske både til samtalene og til myndighetene.
Andre er mer usikre fordi vilkårene for våpenhvilen fortsatt er uklare.
Israels statsminister sier at israelske styrker ikke vil trekke seg ut under våpenhvilen.
Den libanesiske hæren ber innbyggere om å vente med å vende tilbake til landsbyer og byer i det sørlige Libanon, men folk har allerede satt kursen mot sør.




.jpg)
English (US)