Vi bør ha en folkeavstemming om rushtidsavgift

DEBATT: Vi bør ha en folkeavstemning om å få tilbake rushtidsavgiften.

Det vi trenger nå er høyere pris i rushtiden og gratis ellers, kombinert med en rekke andre tiltak som lavere kollektivpriser. Foto: Pål Christensen

Alt var feil da Bymiljøpakken ble lansert. Politikerne var opptatt av å bygge mest mulig bilvei. Dette måtte finansieres. Dermed ble det lansert, over natten, høye bompenger og på toppen rushtidsavgift.

På dette tidspunktet var det så å si ingen «escape» muligheter for folk flest. Busser som kjører i egne felt, køfritt, fantes ikke. Sykkelstamveien var kun på tegnebrettet. Samkjøringsapper, som brer om seg i verden eksisterte ikke. Dette var et skoleeksempel på hvordan vi ikke skal innføre bompenger og ekstremt dårlig politisk håndverk. Folkelig opprør og etablering av partiet, Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger (Folkets parti FNB) ble et unngåelig faktum.

Dette rystet grunnvollene i partier som FRP, Høyre og AP, som alle mistet velgere i 2019 valget til Folkets parti FNB. Dermed er det ingen av disse såkalte styringspartiene, som nå våger å tale om rushtidsavgift.

Situasjonen i dag er helt annerledes. Bussveien er i ferd med å ferdigstilles, sykkelstamveien blir klar sommeren 2026 og folk har akseptert bompenger hele døgnet aller dager i uken. Protestpartiet Folkets parti FNB fikk null representanter i 2023 valget.

For grådige politikere

Men i kjølvannet av dette er Bymiljøpakken blitt degradert til en finansieringsordning. Målet var blant annet bedre framkommelighet for busspassasjerer, syklister og gående. Men merk, bedre fremkommelighet også for bilister som faktisk må kjøre! Hvor er målet om bedre fremkommelighet for bilistene blitt av?   

I Stockholm hadde de folkeavstemning om rushtidsavgift i 2006. Flertallet i Stockholm ønsket rushtidsavgift. Det har nettopp ledet til omkring 20 prosent lavere biltrafikk og dermed mindre køer. Disse 20 prosentene har satt seg på bussen, på toget eller elsykkelen. Forskjellen på Stockholm og Bymiljøpakken er at de har rushtidsavgift, mens det er ingen betaling ellers i døgnet. Hvorfor lanserte våre politikere i sin tid betaling hele døgnet og alle dager i uken? De ønsket penger fra bilistene døgnet rundt. De ble for grådige!

Det vi trenger nå er høyere pris i rushtiden og gratis ellers, kombinert med en rekke andre tiltak som lavere kollektivpriser. En samkjøringsapp, som gir et fungerende «kollektivtilbud» overalt, vil også være et viktig grep. Hva med motsatte bompenger for syklister begrenset til sykkelstamveien og i rushtiden? Altså belønne de som sykler og lar de som må kjøre bil kjøre køfritt. Når en time i kø koster rundt 200 kroner i samfunnstap, vil det for eksempel være en liten pris å betale 1 kr pr. km syklet på sykkelstamveien.

En tannløs Bymiljøpakke

Samtidig er dagens finansiering skrudd slik at jo mer vi lykkes med gange, sykkel og kollektiv, desto mindre inntekter får pakken. Vi blir straffet for å lykkes. Det er et system i utakt med målene. Hvorfor skal politikerne i denne situasjonen iverksette nevnte tiltak? Det leder jo bare til trøbbel med mindre finansiering og dermed press om høyere bompenger eller lengre nedbetalingstid. Bymiljøpakken har blitt fullstendig «tannløs».    

Når ikke politikerne kan ta nødvendige grep, trenger vi en folkeavstemning om ny bommodell. Spørsmålene som kan stilles er:

1. Vil du beholde dagens modell – lik sats døgnet rundt og fortsatt kø i rushtiden?
2. Eller ønsker du rushtidsavgift med gratis passering utenom rushtiden, kombinert med billigere kollektivpriser og andre tiltak – for å sikre køfrie veier?

Erfaringene fra andre byer viser at når folk ser virkningene, velger de det som fungerer. Vi har bussvei, sykkelstamvei og teknologi. La folket bestemme! Det vil gi legitimitet og forutsigbarhet. En Bymiljøpakke som leder til køfrie veier. Det var målet! Ønsker ikke alle køfrie veier?