Vi dro dit for dumplings, men ble overrasket av knallgod pizza

På thailandsk uttales tallet 5 som «ha». Og der har man trolig opphavet til navnet på restauranten 5555. Den ligger i samme bygg som humorscenen Nieus nye filial på Grünerløkka. Hahah.

De serverer dumplings og pizza. Skepsisen er stor når vi leser menyen. To så ulike kategorier – kan det funke? Det sitter som en kule.

Foruten én stor (men egentlig ganske liten) skuffelse.

Det som derimot ikke er en skuffelse, er stedets yuzu-slush. En forfriskende start på måltidet. Er det bare jeg som blir helt barnslig glad av en slush med alkohol?

– Denne satte smaksløkene mine midlertidig i panikk-modus, utstøter en i spisefølget.

Det er sant at den er syrlig som få, men den er også frisk.

Foto: Marte Gundersen / Aftenposten

Digge dumplings og dumme beats

Vi bestiller både snacks og dumplings fra menyen. Pepperkrabbebumplingsene er saftige og peppersmaken er tydelig. Oksedumplingsene er ganske spicy, med har kanskje den kjedeliste kjernen. Kjøttet er veldig kompakt og kunne hatt mer sting.

Suppedumplingsene er kveldens beste i sin kategori. Megamyke puter av deig med en flytende, salt og kraftig kjerne.

Rykende ferske suppedumplings varmer både kropp og sjel. Bare pass på så du ikke brenner tungen! Foto: Marte Gundersen / Aftenposten

Vi har også bestilt skiver med gulfinnet tunfisk. Denne er å finne på veldig mange menyer om dagen. Har vi en ny kokkefavoritt? Det er i så fall forståelig. Her kan de kjøre på med syre og garnityr da kjøttet i seg selv er ganske mildt. Varianten til 5555 kommer med en grønn sitrusfrukt og chilisoya. En digg og balansert snack.

En liten tallerken med skiver av indrefilet er også en god snack, dog litt lite spennende. Her kunne man lekt seg mer med den tilhørende sausen.

Noe annet som kunne vært mer lekent, er musikken som blir spilt i det spartanske lokale. Tam loungemusikk uten særlig mye piff siver ut av høyttalerne.

Trenger Oslo flere pizzaer? Ja tenker jeg. Foto: Marte Gundersen / Aftenposten

Billig moro

Tross dyr dipp er resten av måltidet forbausende billig. Et par runder med drikke og nok mat til fire personer ender på rolige 2545 kroner.

Stemningen i restauranten er avslappet og koselig. Her får du ingen store kulinariske opplevelser, men det blir en hyggelig middag. Servitørene er nokså effektive og de gjør ikke mye ut av seg. På et sted som dette er det perfekt.

En annen ting som trekker opp er elven som renner rett utenfor. Endelig litt nærutsikt til Akerselva. Det er det for lite av i byen! Og med Nieu scene i samme bygg er dette unntaket som bekrefter regelen om at restauranter i nærheten av showscener er elendige.

Foto: Marte Gundersen / Aftenposten

Utrolig, men sant

Kveldens store overraskelse er de to pizzaene vi har blinket oss ut. En med pancetta og vodkasaus og en med stracciatella og chili crisp. Vi bestiller også en «crust-dipp» – en ovnsvarm camembert.

Så til overraskelsen. For skepsisen til at de har slengt med noen pizzaer på det som fremstår som et dumplingsted, er stor. Men pizzaene er kjempegode?! Sprø bunn, myke skorper, deilig saus og pancetta som smelter på tungen.

Stilen er ganske egen, med relativt store skorper og et konsentrert område med fyll. Det funker godt når selve deigen smaker så godt. Vodkasausen går godt sammen med det salte svinekjøttet. Den andre pizzaen er godt balansert mellom mild stracciatella og småheit chili.

Foto: Marte Gundersen / Aftenposten

Pizzamenyen er helt klart asiatiskinspirert. Sånn sett er det ikke så merkelig at de serverer det sammen med dumplings. Her finner vi både kimchi og bonitoflakes, så om du er lei den sedvanlige pepperonien, er dette et godt sted.

Til l slutt noen ord om kveldens største lurendreieri. Camembert-dippen. Den er for det første utrolig liten. For det andre er den lunken og umulig å dyppe i noe som helst. Den er ikke verdt 225 kroner.