«Vi er fullstendig, totalt hjelpeløse»

Det danske kystvaktskipet ligger klar til å overvåke russiske fiskefartøy. Ellers er det grått og stille. I hvert fall enn så lenge.

– Vi har jo levd som hobbitene i «Ringenes herre», sukker politiker Sjúrdur Skaale (58).

– Isolert og fredelig. Det var fantastisk. Men så kom spenningen. Så begynte amerikanske skip å vise interesse, så kom en ubåt på besøk, så kom en destroyerdestroyerEt hurtiggående krigsskip av middels til stor størrelse (1000–15000+ tonn), designet for å beskytte flåteenheter, eskortere konvoier, og bekjempe luft-, overflate- og undervannsmål med missiler, torpedoer og kanoner. …

Den nye fiskeriavtalen med russerne bidrar heller ikke til nattesøvnen.

Skaale ser ut over havnen i Tórshavn. Ingen russiske fiskebåter i sikte i dag. Men de kommer snart tilbake.

I tillegg er amerikanerne blitt aggressive i ArktisArktisArktis er hav- og landområdene omkring Nordpolen, inkludert Island, Grønland, Svalbard og Færøyene. Det finnes ingen naturlig, generelt vedtatt grense av Arktis mot sør. .

– Vi tenker at Trump sier noen ting om Grønland som er rene unnskyldninger: «Det er russiske skip her, det må vi få kontroll på», påpeker Skaale.

– Så tenker vi: «Oi, hva hvis han får øye på Færøyene?» Her er det faktisk russiske skip. Da vil det som i Grønlands tilfelle er en ren fiktiv unnskyldning for å oppnå overtak, ha mer tyngde for amerikanerne.

Færøyene er et lite land som tar en stor risiko:

• 56.000 mennesker.
• Ingen egen hær.
• Ligger midt i strategisk farvann og er dermed interessant for både Russland, USA, Kina og Vesten.

I april starter fisket etter arten kolmulekolmuleEn fiskeart i torskefamilien. Navnet kommer av at den er svart i munnhulen. Kolmulen finnes i nordlige deler av Atlanterhavet, hovedsakelig i øst, og i Middelhavet øst til Adriaterhavet. Den finnes fra overflaten og ned til 700 meters dyp, nær bunnen om dagen og nærmere overflaten om natten.. Da kan de russiske båtene igjen legge til kai på Færøyene.

Selv om Russland er underlagt kraftige sanksjonersanksjonerStraffetiltak som et land eller en gruppe av land innfører mot et annet land for å tvinge frem en endring i oppførsel eller politikk. av Vesten på grunn av invasjonskrigen mot Ukraina, har Færøyene valgt å fortsette fiskerisamarbeidet med dem.

I november kom en ny avtale på plass:

Færøyingene kan fiske nordøstarktisk torsk, hyse, flatfisk og reker i den russiske sonen i Barentshavet – mens russerne kan fiske makrell, sild og kolmule i færøyske farvann.

Foto: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet

Færøyene har én hovednæring: fiskeri.

Mer enn 90 prosent av eksport­inntektene til øygruppen kommer fra fiske – og utgjør halvparten av brutto nasjonalproduktet.brutto nasjonalproduktet.Bruttonasjonalprodukt (BNP) er den samlede verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av ett år. Det brukes som et mål på hvor stor og sterk økonomien i et land er.

Å bytte fiskekvoter med Russland er noe Færøyene lenge har tjent godt på. Dermed ville det å kutte avtalen, ha direkte økonomiske konsekvenser.

Til og med rederier som er stemplet som spionasjebåter av EU, har vært velkommen i færøyske havner en god stund etter at også Norge svartelistet dem.

Den nye bilaterale avtalenbilaterale avtalenEn avtale mellom to parter, ofte to land, som regulerer forholdet mellom dem. utestenger to russiske rederier fra færøyske havner. Men fortsatt kan andre russiske skip fiske i færøyske farvann, om enn med noe reduserte kvoter.

Enigheten med Putins Russland bekymrer mange på Færøyene.

– Det er ingen tvil om at russerne har en strategisk interesse i å drive en kile ned mellom Danmark og Færøyene, mener Skaale, som er folketings­politikerfolketings­politikerEn person som er medlem av Folketinget, som er Danmarks nasjonalforsamling. fra partiet Sosialist.

– Vi har en svakere kontroll enn dere har i Norge, og det gir en større risiko.

Stormaktsrivaliseringen om Grønland har vist at det er langt mer enn fiske det dreier seg om.

– Vi ligger på grensen mellom Arktis og Europa. Uten Nato-alliansenNato-alliansenEn militærallianse bestående av flere land i Europa og Nord-Amerika, inkludert Norge, som samarbeider om forsvar og sikkerhet. kan vi være tatt før frokost. Vi er fullstendig, totalt hjelpeløse, sier Skaale.

VG spør Ståle Ulriksen, forsker og lærer ved Sjøkrigsskolen, hvilken risiko Færøyene løper med å tillate russiske skip i sine havner.

– Ganske svær, kommer det kontant.

– Vi har sett i Norge og i EU at en del russiske rederier har blitt nektet adgang. Det er fordi vi vet at de har drevet med spionasje og sabotasje. Russerne bruker fiskeflåten aktivt i så måte. I den russiske marine doktrinen står det at de kan bruke alle sivile skip, uansett eierskap, til statens formål. Og det gjør de.

– Tenker du at det er realistisk at russiske fiskefartøy samler inn sensitiv informasjon i færøyske farvann?

– Ja, ja. Helt sikkert. Det gjør de også i våre farvann, svarer Ulriksen.

– Det gjør de alle steder de er.

Lenge hadde ungdomspolitiker Gretchen Rasmussen hørt rykter om hva enkelte av de russiske skipene faktisk drev på med i færøysk farvann.

– Det er noe folk har snakket om seg imellom i årevis. At de kunne være spionskip, sier Rasmussen til VG i Tórshavn.

Nå vet hun at de hadde rett.

To russiske fiskefartøy som i flere år har operert rundt Færøyene, er blitt knyttet til mulig etterretnings­virksomhet av norske sikkerhets­myndigheter, ifølge den nordiske TV-dokumentaren «Skyggekrigen».

Lenge har USAs president Donald Trump ivret for at et annet av Danmarks territorier, Grønland, skal bli amerikansk. Også den øya ligger delvis i Nord-Atlanteren.

I det siste har flere fastboende spurt seg:

Hva ville hindret en maktglad statsleder fra å underlegge seg lille Færøyene?

Det er ikke tvil om at Nord-Atlanteren er strategisk svært viktig for stormaktene, forklarer Tor-Ivar Strømmen, orlogskaptein ved Sjøkrigsskolen.

– Dette havområdet er avgjørende for å kunne føre frem vestlige militære ressurser som kan true russiske strategiske kapasiteterstrategiske kapasiteterStrategiske kapasiteter er militære ressurser, i dette tilfellet fra Russland, primært atomvåpenbærende ubåter og infrastruktur på Kola-halvøya. – følgelig er det viktig for Russland for å hindre dette. Videre er Nord-Atlanteren viktig for at Russland skal kunne sende egne angrepsubåter som kan jakte på vestlige strategiske ubåter, sier Strømmen.

Orlogskapteinen peker på en annen problematikk som har seilt opp:

– Mange av de viktige undersjøiske kablene, som bærer 99,9 prosent av all transatlantisk kommunikasjon, går i disse farvannene. Disse er høyt prioriterte mål med stor strategisk verdi i krig.

– Hva er de viktigste sikkerhetsrisikoene ved å tillate russiske fiskefartøy å legge til kai i Norgekai i Norge Russiske fartøy har ikke tilgang til havner på norsk fastland. Unntaket er Båtsfjord, Kirkenes og Tromsø, men deres tilgang her er strengt begrenset. eller på Færøyene?

– Det gir russerne en unik mulighet for tilgang, både for innhenting av informasjon, men også for forberedelse av sabotasje og angrep.

Hvorfor tar Færøyene sjansen på å opprettholde en avtale med Russland mens det er krig i Ukraina?

– Hvis vi avslutter avtalen, vil det påvirke noen bestemte deler av vår industri på en meget negativ måte, svarer fiskeriminister Eirikur í Jákupsstovu da VG møter ham i Tórshavn.

– Det vil innebære tap for oss.

Avtalen med russerne innebærer at færøyingene til gjengjeld får ta opp torsk i russisk sone, noe som er mer innbringende for Færøyene enn om de kun skulle ha tatt opp fisken i sin egen sone.

Debatten om uavhengighet fra Danmark har pågått i mange år på Færøyene, og fiskeriministerens parti Tjóðveldi tilhører det flertall som er for en større grad av selvstyre.

I dag er det Danmark som styrer Færøyenes forsvars- og utenrikspolitikk.

I januar var det planlagt at Færøyene og Danmark skulle forhandle om mer uavhengighet for øyfolket. Dette ble utsatt på grunn av Trumps forsøk på å tilegne seg Grønland.

Enkelte mener danskenes håndtering av Grønland-krisen er et argument for at Færøyene ville klart seg bedre alene.

Sjøkrigsskolens Ståle Ulriksen trekker frem et bilde fra kjøkkenet til Danmarks statsminister Mette Fredriksen. Der er alle de nordiske statslederne samlet til middag hos den danske statsministeren, kvelden etter kabelbruddet i Østersjøen.

Foto: Privat

Sammen med Mette Fredriksen smiler Sveriges statsminister Ulf Kristersson, Norges Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb på en selfie.

– En ganske heftig markering av fellesskap. Så spørs det hva Færøyene vil. Vil de være en del av dette fellesskapet, eller vil de kjøre sitt eget løp, spør Ulriksen.

– Det å kjøre sitt eget løp er i hvert fall betydelig farligere nå enn det var før.