Vi er glade for at leger kan fortsette å redde liv uten å handle lovstridig

Realiteten er at de fleste tåler elektrokonvulsiv terapi svært godt, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto:Mari Vold

Å behandle mennesker uten deres samtykke er ikke noe leger tar lett på, men retten til helse er også en menneskerett.

Innlegget er et svar på Aftenpostens lederartikkel 3. april. Se nederst i saken for navn på forfatterne.

Stortinget vedtok 8. april endringer i psykisk helsevernloven. Det forkastet i siste liten kravet om forhåndserklæring når en person ikke kan samtykke til elektrokonvulsiv terapi (ECT).

Står i fare for å dø

Legeforeningen er glad for snuoperasjonen. Årsaken er at krav om forhåndserklæring ville frata en sårbar gruppe mennesker tilgang til livreddende behandling. Det dreier seg om personer med psykotisk depresjon som, idet de kommer i kontakt med helsetjenesten, har vrangforestillinger og står i fare for å dø. De har ikke hatt mulighet til å signere en forhåndserklæring.

Hadde flertallets forslag blitt stående, ville man som lege måttet stå og se på når livreddende ECT kunne vært gitt.

Det vedtatte forslaget krever dog at pasienten må være døden nær før ECT kan gis. Vi skulle gjerne sett at man kunne gi ECT når en psykotisk deprimert pasient lider alvorlig helseskade. Lovprosessen har vist at det må jobbes videre for at ECT skal få status som et behandlingstilbud på linje med annen effektiv medisinsk behandling.

De fleste tåler det godt

Det er mange myter knyttet til ECT. Feilaktig ordbruk som «sjokkbehandling» eller «elektrosjokk» opprettholder et inntrykk av at behandlingen er dramatisk eller svært inngripende. Effekten av ECT er uomstridt. Den setter raskt inn og virker bedre enn legemidler.

Realiteten er også at de fleste tåler ECT svært godt. Noen få får varige hukommelsesvansker, som selvsagt er uønsket. Samtidig er det urealistisk å ha en nullvisjon for bivirkninger. Det å være psykotisk eller deprimert over tid svekker også kognisjonen. Mye tyder for eksempel på at depresjon øker risikoen for demens.

Det å behandle mennesker uten deres samtykke er ikke noe leger tar lett på. Men retten til helse er også en menneskerett. Vi er glade for at leger kan fortsette å redde liv uten å handle lovstridig.

En ubegrunnet frykt for ECT hindrer likevel stadig mennesker som har mistet sin beslutningskompetanse, i å få effektiv behandling. Frem til loven skal evalueres, må vi arbeide for å bygge ned myter om ECT.

Anne Wold

Psykiater, leder utvalg for rettspsykiatri, Norsk psykiatrisk forening

Tor Magne Bjølseth

Seksjonsoverlege, PhD, Alderspsykiatrisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Lars Lien

Professor, leder i Norsk psykiatrisk forening