Vi er ikke i mål ennå

KS Arbeidsgivermonitor 2025, en undersøkelse blant alle kommuner i Norge, gir et tydelig bilde: kommunene trenger flere fagarbeidere – lærlinger er en del av løsningen og kommunene må bidra i utdanningsløpet.

Et arbeidsliv i endring – og et ansvar for fremtiden

Kommunene opplever til dels store utfordringer med å rekruttere til helse- og omsorgssektoren, tekniske fag og IKT. Samtidig er andelen unge som velger påbygg (studieforberedende skoletilbud) etter Vg2 i stedet for å gå ut i lære, særlig innen helse, fortsatt svært høy i Agder. Tall fra Agder fylkeskommune viser at 46% av elevene innen helse, velger denne løsningen. Dette skaper et gap mellom utdanningsvalg og kommunenes behov – et gap vi må gjøre noe med.

I Agder viser tall fra Agder fylkeskommune at det pr 1. september 2025 var en formidling til læreplasser på 1278 personer totalt sett.

Kommunene, som arbeidsgiver, i Agder ligger på andreplass nasjonalt for inntak av lærlinger. Måltallet er 3 lærlinger pr tusen innbygger i kommunen. Tallet nå er 2,09 og vi er kun slått av Finnmark med 2,19. Dette viser at kommunene på Agder har gjort og gjør et godt stykke arbeid med å få unge inn i jobb, men vi er ikke i mål ennå.

Prosjekter som «Flere i Arbeid» i Kristiansand kommune, «Ungdomshub» i Grimstad kommune og «Inn i jobb» som flere kommuner på Agder bidrar inn i, er gode eksempler på systematisk arbeid mellom ulike aktører. Det å endre holdninger, kulturer og strukturer tar tid for å få de resultatene vi ønsker.

Fremdeles er det altfor mange unge som står utenfor skole og arbeid. Statistisk sentralbyrå (SSB) har nylig publisert NEET («Not in Education, Employment and Training») tall for 2024, og for alderen 15-29 år er det 6364 NEET (utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak) i Agder. Dette utgjør 10,3 prosent av befolkningen i Agder. Agder har ikke den høyeste andelen NEET under 30 år, både Finnmark, Telemark, Vestfold, Innlandet, Buskerud og Østfold har en høyere andel NEET pr. d.d.

I en undersøkelse gjort av Utdanningsdirektoratet viser det seg at 8 av 10 nyutdannede fagarbeidere er i arbeid første året etter avlagt fagprøve.

Lærlingeordningen gir unge en konkret vei inn i arbeidslivet, samtidig som kommunene får tilgang til motiverte medarbeidere som kan formes i tråd med lokale kompetansebehov. Det er en åpenbar vinn-vinn-situasjon – men det krever at kommunene fortsatt tar et aktivt ansvar som opplæringsarena. Det å ta et fagbrev hindrer ikke ungdommen i videre utdanningsvalg. Enten via høyere yrkesfaglige utdanninger ved fagskolene i Agder eller Vg 4 (studieforberedende tilbud etter avlagt fagprøve, som kvalifiserer for utdanning på høyskoler og/eller universitet).

Lærlinger som strategisk ressurs

KS’ arbeidsgivermonitor viser at kommunene som lykkes med lærlingeordningen, ofte har en tydelig strategi for kompetanseutvikling og inkluderende arbeidsliv. Det handler ikke bare om å tilby læreplasser, men om å innlemme lærlinger i organisasjonskulturen, motvirke utenforskap, gi dem reelt ansvar og oppfølging, og se dem som mulige fremtidige kollegaer.

Åpen

I Agder har vi sett eksempler på kommuner som har brukt lærlingeordningen strategisk for å møte lokale behov. Ved å koble utdanningstilbud tettere til kommunenes kompetanseetterspørsel, samarbeide med Agder fylkeskommune og næringslivet, kan vi skape mer relevante og attraktive læreplasser. Dette gjelder ikke bare helse- og oppvekstfag, men hele fagporteføljen som kommunene har ansvaret for.

Fra monitor til handling

Monitoren gir oss verdifull innsikt om fremtidige behov – men det er handlingen som teller. Skal vi klare å redusere utenforskapet i arbeidslivet og hente tilbake noen av de 700.000 (nasjonale tall) som står utenfor arbeidslivet, trengs det et skikkelig krafttak. Et krafttak som i enda større grad handler om samhandling mellom parter og kanskje aller mest motivasjon og vilje blant ungdommene til å ta en fagutdanning.

Kommunene som store seriøse arbeidsgivere må fortsette det gode arbeidet med å prioritere læreplasser i sektorer med størst rekrutteringsbehov, styrke samarbeidet med videregående skoler og samarbeidsorgan (opplæringskontor), sikre god oppfølging og veiledning av lærlinger i læretiden, og bruke lærlingeordningen som en del av sin arbeidsgiverstrategi.

Dette krever ledelsesforankring, politisk mot, vilje og kultur for inkludering.

Ungdommen oppfordres til å benytte anledningene gjennom skole og praksis til å «smake på» de ulike yrkesfag og til å bruke anledningene som gis i arbeidslivet. Fagutdanninger gir mange muligheter for videreutdanning og fremtidig karriere.

Lærlinger er ikke bare ungdom – de er morgendagens fagarbeidere, og kommunesektorens viktigste investering i fremtiden.