Vi er ikke lærere for feriens skyld

Kjære Kari og Ola Nordmann

Vi ser barna deres. Mye. Faktisk mellom seks og sju timer hver dag. Vi ser dem på sitt beste – og på sitt verste. Vi ser dem når de er alene og når de er med venner. Vi er til stede når de strever og når de mestrer. Vi ler sammen med dem – og av og til av dem. Vi ser når de er lei seg, sinte, frustrerte. Vi ser dem i klasserommet når de helst skulle vært et annet sted, og i friminuttene når forsøker å finne sin plass blant sine medelever.

Og vi tenker på dem, også når skoledagen er over. Om kveldene når vi planlegger og evaluerer timer, når vi tenker på klassens dynamikk og lurer på hvordan vi kan skape et tryggere, mer inkluderende og læringsfremmende miljø.

Jeg mener at vi er heldige som kan være vitne til dette. Det er meningsfylt å kunne være med og påvirke i noen grad disse livene til det bedre – med et mål om at de kan vokse til og bli gode samfunnsborgere, bidra med deres evner og finne mening i egne liv.

En skole til alles beste

Skole er et evig aktuelt tema, og mange har sterke meninger. Det snakkes om lærermangel, om å gi autoriteten tilbake til læreren, om forbedringer og reformer. Politikerne tar til orde for å ordne opp og gjøre skolen bedre. Utdanningsforbundet kjemper for mange viktige saker på våre vegne.

Men midt i alt dette finnes én gruppe med stor påvirkningskraft – nemlig dere foreldre. Dere har en unik posisjon i barnas liv. Hvordan ser dere på oss lærere?

Dersom læreryrket reduseres til forestillinger om «mye ferie og korte dager» og vi fremstilles som noen som valgte yrket for det var «lettvint», så svekker det oss i klasserommet. Selv om slike utsagn ofte kommer med et glimt i øyet eller som en spøk, bidrar de til å undergrave oss og til slutt rammer det barna deres.

Vi er på samme lag

Foreldre og lærere bør være lagsspillere, ikke motparter. Dessverre blir det altfor ofte en kamp mellom oss, og barna blir dratt med inn i dette. Når problemer oppstår, må vi tenke som lag, ikke forvente at én part skal løse alt alene. Husk: Vi ser ting dere ikke ser. Barna deres er en del av et klassefellesskap, der det ofte finnes flere sider av en sak.

Gi oss heller tillitt. Vi ser mye til barna deres, både i møte med andre barn og voksne. Vi har et annet og ofte bredere perspektiv. Vis oss respekt, – vi står ofte i krevende situasjoner, med mange sårbare barn, og vi strekker oss langt for å hjelpe alle. Snakk oss opp rundt middagsbordet, når deres barn hører på. Snakk oss opp når vi treffes og ellers.

Endring starter hos dere

Dersom dere gjør dette, vil det ha større virkning enn det politikerne og ledere noen gang vil kunne oppnå. Dere trenger ikke å vente på utredninger eller beslutninger fra myndighetene, dette kan dere starte med i dag. Gi oss tillitt. Vis oss respekt. Og vi skal fortsette å se, støtte og lede barna deres - så godt vi kan.

Varm hilsen

En lærer som elsker sitt yrke.

Åpen