Vi er rektorer ved flere videregående skoler i Oslo. Nå er vi bekymret.

Har eksamensinstitusjonen utviklet seg i takt med opplæringen, eller forsøker vi nå å løse nye utfordringer med gamle prinsipper? spør ti rektorer. Illustrasjonsfoto: Frederik Ringnes, NTB

Vi ber om at Utdanningsdirektoratet på kort sikt stopper ny eksamensordning.

Utdanningsdirektoratet har innført en ordning for å redusere risikoen for juks i en tid med økt bruk av kunstig intelligens. Den heter Safe Exam Browser (SEB) og er en såkalt «sikker nettleser»: Den låser elevenes datamaskiner under eksamen og stenger tilgangen til digitale læremidler, programmer og nettressurser – med unntak av et begrenset utvalg forhåndsgodkjente hjelpemidler.

Problemet er at løsningen i praksis bryter med elevenes opplæring – og bidrar til en eksamensordning som oppleves både uoversiktlig og lite rettferdig.

Vi er rektorer ved flere videregående skoler i Oslo. Vår bekymring gjelder ikke bare de praktiske utfordringene ved gjennomføringen av eksamen våren 2026, men et mer grunnleggende spørsmål: Har eksamensinstitusjonen utviklet seg i takt med opplæringen, eller forsøker vi nå å løse nye utfordringer med gamle prinsipper?

Et eksamenssystem som henger etter

Skolen er pålagt å gi opplæring i tråd med læreplanene. Det innebærer bruk av varierte læremidler, støtteteknologier og arbeid på tvers av digitale flater. I mange fag arbeider elevene ikke lenger med én samlet lærebok, men med et mangfold av digitale læremidler, autentiske kilder og fagspesifikke verktøy.

Med den nye ordningen SEB møter elevene en eksamen som i praksis er kraftig avdigitalisert. Tilgangen til sentrale ressurser de har brukt gjennom opplæringen, stenges. For skoler som i stor grad benytter digitale læremidler, finnes det ingen reell måte å kompensere for dette på. Utskrifter og improviserte kompendier kan ikke erstatte bredden og arbeidsformene elevene har lært å mestre over tid.

Resultatet er et tydelig brudd mellom opplæring og vurdering. Eksamen tester en stadig mindre del av opplæringen, og eksamenssystemet ser ikke ut til å være utviklet med utgangspunkt i hvordan undervisningen faktisk foregår i dag.

Særlig belastende for elever med behov for tilrettelegging

For elever med særskilte tilretteleggingsbehov skaper ordningen ytterligere problemer. Når enkelte elever må fritas fra å bruke SEB for å få tilgang til nødvendige støtteverktøy som lese- og skrivestøtte, oppstår det både praktiske og prinsipielle utfordringer.

Fritak fra SEB kan samtidig gi elevene formell tilgang til langt flere hjelpemidler enn regelverket tillater. Det legger et urimelig ansvar på elever i en presset situasjon og stiller urealistiske krav til dømmekraft og modenhet. Samtidig tvinges skolene til å etablere kompliserte og kostbare lokale løsninger med flere eksamensrom og forsterket vakthold.

Dette øker belastningen både for elever og ansatte – og svekker opplevelsen av likeverd i vurderingen.

Et ensidig svar på et komplekst problem

Utdanningsdirektoratet begrunner innføringen av SEB med behovet for å motvirke juks. Ambisjonen om en trygg og rettferdig eksamen deler vi fullt ut. Men spørsmålet er om kampen mot mulig juks har fått dominere på bekostning av selve formålet med eksamen.

Skal eksamenssystemet først og fremst fange noen få som kan jukse – eller sikre at alle elever får vist hva de kan?

I Oslo eier skoleeier datamaskinene som brukes til eksamen. Elevene har ikke administratortilgang, og det finnes allerede etablerte kontrollmekanismer som begrenser muligheten for misbruk. Likevel innføres en løsning som i praksis kobler vurderingen fra elevenes faktiske opplæring.

I dag er det stor usikkerhet knyttet til eksamen – både blant elever og skoleansatte. Hva er egentlig tillatt? Hvilke hjelpemidler gjelder i hvilke fag? Hvem får unntak – og på hvilke vilkår? Denne uoversiktligheten svekker tilliten til eksamensordningen og gjør det vanskelig å forberede elevene på en trygg og forutsigbar sluttvurdering.

Det er et alvorlig signal når en nasjonal eksamensordning skaper mer uro enn klarhet.

Behov for en ny retning

Norsk skole står midt i en nødvendig diskusjon om kunstig intelligens, digitale ferdigheter og fremtidens kompetansebehov. Da er det problematisk at vurderingsformene utvikles i motsatt retning av opplæringen.

Vi ber derfor om at man på kort sikt stopper utrulling av SEB. Konsekvensene må vurderes nærmere før ordningen utvides. Det må utvikles eksamensordninger som har reell sammenheng med opplæringen, og som gir rom for godkjente digitale læremidler. Vi ber også om at det etableres overgangs- og unntaksordninger som ivaretar elevenes rett til likeverdig vurdering og nødvendig tilrettelegging.

Hvordan kan eksamen utvikles slik at den har både høy integritet og reell sammenheng med opplæringen? Det krever mer enn tekniske sperrer og lettvinte, gammeldagse løsninger. Det krever en helhetlig modernisering av eksamensinstitusjonen.

Hvis vi ikke tar denne diskusjonen nå, risikerer vi et eksamenssystem som hverken er pedagogisk forankret, rettferdig eller fremtidsrettet – og det er elevene som bærer konsekvensene.

Disse rektorene signerer kronikken:

Marianne Tangen Bråthen, Bjørnholt videregående skole

Camilla Hauren Leirvik, Elvebakken videregående skole

Marianne Dahl, Fyrstikkalleen skole

Knut Jørgen Kopperud, Lambertseter videregående skole

Tone Anita Fairway, Oslo Handelsgymnasium

Siv Børven-Moberg, Persbråten videregående skole

Bronia Mary Stuart Hamilton, Stovner videregående skole

Anne Marte Røste, Ulsrud videregående skole

Trine Øiseth, Valle Hovin videregående skole

Stine Jeppesen, Vika videregående skole