Vi gamle har også behov for å reise

Eg gledde meg stort. Endeleg skulle eg få ta den reisa til mitt fødested, ei øy på Møre, og også få ordnet på gravstedet på naboøya der min mann og heile familien ligg.

Av gammel vane stod eg med kofferten på holdeplassen å venta på bussen. Den kjørte krytt forbi!

Eg er ei 80 år gammel dame! Er såpass oppegående at eg tenkte eg måtte ringe et kundesenter. Gikk heim, og fekk snakke med ei hyggelig dame på kundesenteret. «Har du reservert plass», spurde dama. Nei, sa eg, må eg det då? «Ja», sa ho. Så spurde eg; er det nok å reservere plass på bussen? Er det alt som trengs, ikkje nummer eller navn? Så eg får vere med bussen neste dag å betale på bussen?

Åpen

Ho bekrefta dette og neste dag stod eg atter på holdeplassen. Det samme skjedde igjen, bussen kjørte forbi.

Så var det å ringe igjen til kundesenteret. Ny dame sa: «Har du kjøpt billett da?

Første dag var det kun reservasjon av plass som gjaldt, andre dag måtte eg ha kjøpt billett på nett. Det var den turen!

Det er forståeleg at det digitale er kommet for å bli, men vi gamle har også behov for å reise. Det er ikkje alle som har en venn som kan hjelpe å bestille billett på nett, så et alternativ til oss burde finnast.