Vi glemte at Messi er Messi

Han ble undervurdert før VM.

Ingen tvil om det. Lionel Messi skulle ikke score fem mål på de første to kampene. Han var verken favoritt til å bli VMs toppscorer eller beste spiller. Det var duket for yngre stjerner som Erling Braut Haaland og Kylian Mbappé.

Vi visste at Messi spilte for Inter Miami i USA.

Vi husket at han snart ble 39 år.

Men vi glemte at Messi er Messi.

De store som ga seg tidlig

Legender som ham skal ikke kunne spille VM i en slik alder.

De skal bli stoppet av slitasje, dalende motivasjon eller destruktive vaner.

Pelé spilte sitt siste VM da han var 29. Han takket nei til å bli med fire år senere fordi faren hadde sagt at om han ga seg på topp, var det slik han kom til å bli husket.

Maradona var 33 da han ble kastet ut av sitt siste VM – USA i 1994 – etter å ha testet positivt på en dopingtest.

Verken Johan Cruyff, Franz Beckenbauer eller brasilianske Ronaldo spilte VM etter at de hadde fylt 30.

Hadde Messi vært i samme kategori, hadde han fortsatt vært stor. «Tidenes beste», meldte England-legenden Wayne Rooney ... i 2012.

Da var Messi 25.

På onsdag fylte han 39.

Alt i én spiller

Tenk at et slikt talent også er så slitesterkt.

Hadde Messi vært en seig venstreback med tre landslagsmål, hadde vi fortsatt hyllet ham for å spille sitt sjette VM. Vi hadde lovprist dedikasjonen, motivasjonen og disiplinen; kostholdet, søvnen, kjærligheten for spillet.

I stedet er han VMs toppscorer, både i år og gjennom alle tider.

Den eneste som kan sammenlignes, er Cristiano Ronaldo (41), men Messi er fortsatt noe helt eget. Flere store lag har én spiller som skaper sjanser og én som avslutter.

Michael Olise leiter etter Kylian Mbappé.

Martin Ødegaard serverer Haaland.

Messi er playmaker og avslutter.

Og så klart vet vi dette. Vi har sett Messi spille fotball i 20 år. Det er bare sjokkerende å se den samme spilleren levere den samme magien i en alder der hver eneste celle i kroppen burde trygle ham om å legge opp.

Pensjonist i Florida

Ingen kunne vite hvor motivert Messi kom til å være her.

Han befestet sin status som tidenes beste da han vant VM i 2022. Han pratet om at det var hans siste VM. Da han dro til Inter Miami året etter, virket det som at han skulle ta det rolig på sine siste dager, tjene litt ekstra og nyte livet mens sola gikk ned.

Alle målene i Major League Soccer (MLS) har hatt lav verdi i Europa. Messi var direkte involvert i 12 mål på fem klubbkamper like før VM.

Meh.

Det er MLS.

Det har ingenting å si.

Det hjalp ikke at Messi lenge var tvilsom til VM.

Det var sent i mai da han bekreftet sin deltakelse. Selv da virket det som om han kom ut av en slags pensjonisttilværelse i Florida for å spille ekte fotball, som om han nettopp hadde sparket av seg sandalene og skiftet ut av badeshortsen.

VMs beste skal ikke spille for et lag i USA.

VMs beste skal ikke nærme seg 40 år.

Litt som Nadal

Nå som han har ført Argentina til sluttspillet, kan vi fort la oss blende av magien og glemme smerten som ligger bak.

Messis far har vært syk. Messi gråt da han scoret mot Algerie. Han skadet hamstringen i slutten av mai. Nylig sa han at han kjente seg igjen i den ferske dokumentaren om Rafael Nadal, tennislegenden som i løpet av fire episoder kjemper seg gjennom skade etter skade, tvil og frustrasjon, smertestillende sprøyter og et kne som knapt holder ham på beina.

Nadal lurte på om tennisen ga ham mer glede enn den tok bort. Messi må ha spurt seg selv det samme om Argentina.

Han la opp på landslaget i 2016, da han hadde bommet på straffe i finaletapet mot Chile i det søramerikanske mesterskapet, og blitt syndebukken i et tredje finaletap på tre år, symbolet på en generasjon som aldri leverte.

Hadde ikke Messi blitt overtalt til å vende tilbake, hadde han vært den beste spilleren som aldri vant VM.

Uten noe å bevise

Nå spiller Messi med mer frihet.

Ingen i Argentina prater mer om at han skuffer landslaget eller ikke er «argentinsk nok». Han har vunnet VM og to strake søramerikanske titler. Han spiller med hele folket samlet bak seg.

Utenfor Argentina gikk vi tomme for ord da han var 25. Det første målet mot Østerrike var nesten en kopi av det sene vinnermålet han scoret borte mot Real Madrid i 2017, og det ga mening. På hvor mange ulike måter kan man sette ballen i mål?

Han har vært unggutten som forbauset, stjernen som vant Gullballen åtte ganger, legenden som endelig vant VM. Han er forbi alt det nå.

Messi rundet spillet for lenge siden.

Den eneste grunnen til at han fortsatt er der ute, med grønske på sokkene og arr rundt anklene, ser ut til å være den samme grunnen som har gjort ham så god, som har gitt ham styrken til å kjempe seg gjennom så mange problemer.

Han har det gøy.

Og for hvert mål øker han avstanden ned til resten, til fortidens legender, nåtidens rivaler og fremtidens stjerner, som alltid vil spille i den enorme skyggen av et lite geni som umulig kan kopieres.