– Stod hun virkelig midt ute i vannet her? Det er er sykt imponerende, sier Peter Frølich mens han peker utover Bånntjern i Nordmarka i Oslo.
Akkurat her stod den ganske ferske Høyre-lederen Erna Solberg etter en valgkamp der Høyre slet med målinger ned mot titallet og endte med partiets dårligste valg siden 1945.
Bildet av Erna Solberg i tjernet, drapert i blått stoff, ble ikonisk og publisert i VG i 2005 fulgt av et intervju om krisen i partiet. Nå er det partiets nye stjerne, Peter Frølich fra Bergen, som står ved tjernet og lar seg intervjue om partiets nye krise.

I forrige uke fikk Høyre en måling på 13,9 prosent. Og på snittet av målingene for juni har partiet nå 16,7 prosent.
– 13,9 er et krisetall.
– Men situasjonen for Høyre?
– Jeg tror ikke vi skal erklære krise. Men det er det nærmeste vi kommer et krisetall. Det skal vi være ærlige på. Også har vi fått andre målinger som viser at vi ligger på 18 prosent.
– Og da jubler du?
– Nei. Men det er en lettelse. Fordi vi fortsatt kan snu det, sier han.
– Vi må være ærlige
Fortsatt, etter over 21 år, er det Erna Solberg som er partiets leder og statsministerkandidat. I 2023 valgte Solberg å bli sittende til tross for avsløringene om hennes ektemanns omfattende, hemmelige aksjekjøp fra Statsministerboligen.
Saken er fortsatt ikke glemt hos en del velgerne, erkjenner Peter Frølich.
– Den er åpenbart et problem. Fordi en del velgere viser til den. Det må vi være ærlige om. Men det er også en sak som er ferdigbehandlet i kontrollkomiteen og hun fikk den kritikken hun fikk da. Det må også være mulig å gjøre feil, innrømme det og gå videre, sier Frølich.
Rundt 40 prosent av velgerne som nå har forlatt Høyre peker på Erna Solberg som en årsak til at det er mindre sannsynlig at de vil stemme på partiet igjen.

– Det er en fair sak. Jeg skal ikke krangle med noen velgere, sier Frølich.
– Stiller dere til valg med Erna Solberg fordi dere ikke har bedre kandidater å velge mellom?
– Nei, det er fordi hun er den som ble valgt av landsmøtet. Hun er erfaren, har stått i en storm og aldri backet ned, selv i motgang. For meg er hun en kriger, som jeg har dyp respekt for. Jeg er en av de som har tro på at hun kan gjøre et comeback nå.
Utsetter lederdiskusjon
Til TV 2 sa fylkesleder Eivind Holst i Nordland Høyre forrige uke at han mener dette valget blir Erna Solbergs siste runde som partileder.
– Er du enig med ham?
Frølich ler nervøst. Etter 15 sekunder sier han:
– Det var et uventet spørsmål. Det er ikke en relevant diskusjon.
– Han sa det senest forrige uke?
– Nordlendinger er herlig friske. Jeg har ikke tenkt å spekulere på hvem som er Høyres leder om fire eller åtte år. Det er her og nå som gjelder. Veivalget for Norge er om 90 dager, så får vi diskutere andre ting etter det.

– Men er du enig med ham?
– Å snakke om hvem som skal være leder i Høyre om mange år, bruker vi ikke tid på. Det er 90 dager til valget. Nå er det Erna Solberg som leder oss, sier Frølich.
I forkant av Høyres landsmøte i mars gjorde Peter Frølich et stort intervju med TV 2 der han slo fast at han aldri kunne tenke seg å bli partileder i Høyre. Bare utilregnelige personer ville ønske det, sa han da.
I dag svarer han slik på det samme spørsmålet:
– Kan du bli Høyres neste leder?
– Nei, det har jeg sagt til TV 2 tidligere. Så det har jeg ikke noe særlig lyst til, sier Frølich, før han skynder seg å legge til:
– I alle fall ikke nå.

Roser Sylvi Listhaug
Siden i fjor høst har Fremskrittspartiet vært det største partiet på borgerlig side. Og Frps leder Sylvi Listhaug har slått fast at det største partiet skal ha statsministeren dersom det dannes en borgerlig regjering etter valget.
– Jeg har ikke tenkt å si noe som helst stygt om Sylvi Listhaug. Hun er en veldig dyktig partileder, som kan gjøre en god jobb i regjering.
– Også som statsminister?
– Hun har imponerende resultater å vise til som partileder. Jeg vil ikke karakterisere hvordan hun ville gjort det som statsminister. Men jeg vil ha Erna Solberg som statsminister, sier Frølich.

Marerittet på Slottsplassen
Til tross for iherdige forsøk fra TV 2, går ikke Frølich med på å bade i vannet. Han vil heller ta grep og komme seg opp til toppen – av Vettakollen.
Der tar han et oppgjør med Høyres strategiarbeid, kommunikasjon og profilering. Og hvordan de har håndtert Jens Stoltenbergs retur til norsk politikk.
– Det har vært et ganske tøft halvår for Høyre. Det tror jeg bare vi må si. Jeg skjønte den morgenen vi våknet til nyheten om at regjeringen – den mest upopulære og dårligste regjeringen vi har hatt i nyere tid – gikk i oppløsning, at da kommer det ny dynamikk, sier Frølich, før han legger til:
– Og så kom Jens Stoltenberg ut på Slottsplassen.

4. februar i år forlot Senterpartiet regjeringen til Jonas Gahr Støre. Og da den første rene Arbeiderparti-regjeringen siden 2001 kom ut på Slottsplassen var partiets tidligere leder Jens Stoltenberg blitt finansminister. Aps oppslutning skjøt fart over natten.
– Veldig lenge gjorde regjeringen jobben for oss. Alle kunne se at det var en svak, inkompetent regjering. Så kom det nye ansikter. Særlig med Stoltenberg. Han kom den forliste Støre-regjeringen til unnsetning og pustet ny energi i den, sier Frølich.
Det var et marerittscenario for Høyre.
Mener partiet har surnet
– Jeg har ikke behov for å forsvare noen i den situasjonen som er nå. Jeg skal være ærlig: Vi har gått sure, sier Frølich, og forklarer:
– Det har blitt for lett for oss i Høyre å bli irriterte på at det går bra med regjeringen. Instinktet vårt er å kritisere de, si at de er tregt ute, burde gjort noe før og at det ikke er godt nok. Men det fungerer ikke. Det tror jeg er en del av forklaringen på situasjonen vi står i nå, sier han.
Senest i helgen fortalte TV 2 om hvordan Erna Solberg i mai skjelte ut Jens Stoltenberg for hans forslag om en forsøksordning med skattefradrag for unge, en ordning Høyre selv også har foreslått.
Teknisk og tåkete
Problemene til Høyre er imidlertid mer omfattende enn bare irritasjonen over at det går så bra med Arbeiderpartiet, ifølge Frølich.
– Et annet problem er at vi har blitt for tekniske. Vi er for omstendelige i kommunikasjonen vår. Vi må bruke et klarere og mer ærlig språk, være tydeligere og mer klokkerene på hva Høyres løsninger er, sier Peter Frølich.
Han har to konkrete eksempler der Høyre er tåkete:
– Lenge hadde vi som en sentral sak i valgkampen vår at vi skulle ha en «integreringsdugnad». Nei. «Inkluderingsdugnad», var det. Alle i Høyre gikk rundt og sa det. Jeg skjønte ikke hva det handlet om. Vi burde heller si: vi skal ha folk vekk fra trygd og inn i arbeid. Punktum, sier Frølich.

«De blide vinner valget»
På Høyres landsmøte i mars stilte Peter Frølich opp som motkandidat til den siste ledige plassen i Høyres partiledelse. Han vant en overlegen seier, blant annet etter å ha advart partiet nettopp mot å være for utydelige.
Tre måneder er gått og målingene fortsetter å falle for partiet.
– Det tar litt tid å få til en endring. Men det er på gang. Når vi kommer inn i valgkampen er målet at vi skal være mer to the point. Og snakke mindre om gamle bragder og mer om visjonen for Norge. Som morfar sa: gårsdagens laurbær er morgendagens kompost.

– Tar partiledelsen denne krisen på alvor?
– Absolutt. Vi snakker sammen hver eneste, bidige dag nå. Vi er selvransakende på hva vi kan gjøre bedre. Dette er et ledelsesansvar.
– Tar dere noen grep for å håndtere situasjonen?
– Vi sitter jo her og gjør dette intervjuet. Det er bare en av mange ting. I tillegg jobbes det med strategi som vil rulles ut når valgkampen begynner å ta form.
– Skal dere få et slagord da?
– Haha. Kanskje «de blide vinner valget», sier han.

– Er det noe dere I Høyre sier i alvor eller er det galgenhumor?
– Jeg har dønn tro på det. Det handler ikke bare om å være glad og smile. Det handler om å ha en positiv visjon for landet: økt kjøpekraft for familiene, økt krigsberedskap, knuse kriminaliteten, kutte byråkrati og reguleringer, få kontroll på innvandringen og skape Europas sterkeste næringsliv. Enkle, visjonære budskap, sier han.
Han trekker særlig frem kampen mot formuesskatten som en sak der Høyre-folk må bruse med fjærene, vise følelser og engasjement.
– Istedenfor å være omstendelige og tekniske burde vi slå fast at poenget er å gjenreise næringslivet i Norge til lokomotivet det en gang var. Vi hadde sterkeste vekstøkonomien i Europa. Nå har vi stagnert, kapital flykter landet og nyetableringer går under, sier Frølich, før han knytter nevene og legger til:
– Vi vet at formuesskatten er skadelig for næringslivet. Det er en misunnelsesdrevet politikk!