«Vi har mistet kontrollen over egne kraftressurser. Skal det fortsette slik?»

I løpet av de siste årene har vi sett en massiv bølge av planer om batterifabrikker, hydrogen- og ammoniakkproduksjon og store datasentre over hele landet. Samtidig har strømprisene skutt i været, naturen er under økende press, og politikerne fortsetter å satse på væravhengig kraft som vind og sol som om det er løsningen på alt.

På Støleheia i Kristiansand planlegges nå ett av Europas største datasentre. Samtidig er det varslet ytterligere kraftkrevende datasentre på Tonstad og andre steder i landet. Spørsmålet folk stiller er helt legitimt: Skal et datasenter i Kristiansand alene sluke like mye kraft som hele byen bruker?

Blir datasenteret fullt utbygd i 2040 vil det bruke like mye energi som hele Agder bruker i dag!

Og hva brukes kraften til? Lagring av internett, AI-trening, serverdrift for globale aktører – ikke nødvendigvis verdiskaping i Norge. Samtidig presses både strømnettet, naturen og strømprisene opp.

Nærmeste nabo på Støleheia blir kanskje testpark for havvind – og null vilje til å tenke nytt

I Kristiansand planlegges det også et kompetansesenter for havvind, hvor man vil sette opp 5–6 vindturbiner i et testsenter. Men hvorfor ikke utvikle et virkelig kompetansesenter for morgendagens energi? Hvorfor satser vi ikke på å gjøre Sørlandet ledende på utvikling av moderne kjernekraft – med små, sikre og kontrollerbare reaktorer? Vi burde kombinert vår kompetanse innen vannkraft, skipsindustri og materialteknologi for å bygge Norges fremtidige kraftsystem – stabilt, naturvennlig og selve grunnlaget for ny industri og arbeidsplasser.

Men vi må tørre å stille det opplagte spørsmålet:

Er vi på vei mot et kraftsystem som faktisk fungerer – eller er vi i ferd med å kopiere feilene fra Spania og Tyskland, der energimarkedet kollapset fordi vinden sluttet å blåse og solen gikk ned?

En energipolitikk på ville veier

Hvis alle planlagte industriprosjekter – batterifabrikker, hydrogenfabrikker, ammoniakkfabrikker og datasentre – hadde blitt realisert, ville kraftforbruket i Norge økt med over 70 TWh per år, ifølge offentlige anslag. Til sammenligning produserer norsk vindkraft i dag rundt 15 TWh. Hvor skal resten komme fra?

Svarene vi får fra dagens regjering er diffuse

Mer vindkraft, flere kabler, og fortsatt underkastelse av EU-reguleringer via EØS og ACER. Samtidig utsettes det å utrede kjernekraft, og vannkraften får ikke den moderniseringen den trenger. Dette er ikke en plan. Det er en gambling. Gambling med naturen, med strømregningen din, og med fremtiden til norsk industri. Vi har mistet kontrollen over egne kraftressurser. Skal det fortsette slik?

Valget er vårt. Og tiden er nå. Og ikke en eneste ny vindturbin skal opp i hele landet!

Jan Broder Dahl – Motvind Sør-Vest