2 days ago
13
Varslingsdirektør:
Var det riktig med rødt farevarsel før «Dave»? Konklusjonen er nå klar.
Publisert 28.04.2026 12:24 Sist oppdatert 34 minutter siden
Saken oppsummert
- Ekstremværet «Dave» utløste rødt farevarsel, men ble ikke så alvorlig som fryktet.
- Meteorologisk institutt evaluerer nå varslingsprosessen for å forbedre nøyaktigheten.
- Intern uenighet oppstod om nedgradering av farevarselet, men rødt nivå ble opprettholdt.
- Rapporten konkluderer med at rødt nivå var for høyt, men forsvarer beslutningen basert på potensielle konsekvenser.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Rødt farevarsel er det høyeste farenivået her til lands, og blir utstedt svært sjelden.
Da ekstremværet «Dave» var på vei mot oss i påska, sendte meteorologene ut nettopp farerevarsel på høyeste nivå for Rogaland og Agder – der de advarte om uvanlig stor skade på bygninger, infrastruktur, skog og strømnett.
Flere fylker kalte inn til hastemøter, beredskapen ble hevet og folk ble rådet til å holde seg innendørs.
Mange avsluttet påskeferien tidligere enn planlagt, for å komme seg hjem og i sikkerhet før «Dave» kom stormende.
«Ulv, ulv»
Men ekstremværet ble langt fra så ekstremt som varslet. Noe pustet lettet ut, mens andre raste og mente meteorologene ropte «ulv, ulv».
Meteorologisk institutt (MET) har nå foretatt evaluering, for å lære, sikre at varslene er treffsikre og forbedre varslingsprosessen.
– Vi har noen svakheter med systemet vårt, sier varslingsdirektør Bård Fjukstad i MET til TV 2.
Før han raskt legger til:
– Men jeg er fortsatt veldig fornøyd med varslingen vi gjorde.
Uenighet internt
Svakheten Fjukstad snakker om er hvordan de tar ned varslingsnivået.
Det første farevarselet om ekstremværet ble sendt ut langfredag. Men samme dag som «Dave» skulle inntreffe, ble det tydelig at vindstyrken ikke kom til å bli like ille som meteorlogene hadde varslet.
Det ble dermed en skikkelig diskusjon internt på Meteorologisk institutt, om man skulle gå ut med endringer i farenivået eller ikke. De landet på å beholde rødt farenivå.
«Det var en bekymring innad i MET at en nedgradering ville bli tolket som
en avblåsning av uværet», står det i rapporten.
– Vi har ikke gode nok rutiner for å ta ned varslingsnivået. Dette har jeg nettopp diskutert med varslingsledelsen i andre europeiske land, som sliter med det samme, sier Fjukstad.
– Rødt nivå var for høyt
I rapporten etter «Dave» blir det konkludert at vindstyrken hadde høye verdier flere steder, men ingen av verdiene oppnådde kriteriene som MET har satt for ekstremt kraftige vindkast.
Likevel var dette en uvanlig kraftig storm for årstiden og den inntraff i påskehelgen, da mange mennesker befant seg både i fjellet og langs kysten – noe som innebar økt potensial for store konsekvenser.
«I ettertid, basert på observerte verdier og etablerte kriterier og returperioder, fremstår det som at rødt aktsomhetsnivå var noe for høyt for denne hendelsen isolert sett».
– Fortsatt mener vi at det var riktig å gå ut med de farevarslene, da vi gjorde det. For vi skal ikke vente til vi er 100 prosent sikre, sier værvarslingsdirektøren.
Selv om varslingsnivået skal reflektere målte verdier, opplyser MET at det også tas hensyn til potensielle konsekvenser i den aktuelle situasjonen.
«På bakgrunn av dette har MET i ettertid vurdert det var faglig forsvarlig å klassifisere hendelsen som ekstremvær», står det å lese i rapporten.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gikk ut i fjor, etter ekstremværet «Hans», og ba meteorologene om å redusere antallet farevarsler – i frykt for varslingstretthet i befolkningen.
.jpg)
English (US)