Vi jobber på helsestasjon og i barnehabilitering. Vi ser en stille utviklingskrise blant de minste.

Hjernen er spesielt formbar de første leveårene. Barn trenger nær kontakt med andre mennesker og utforskning med alle sansene for å utvikle seg godt, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB

Mange av barna vi møter, har vært mye på skjerm fra tidlig alder. Skjerm brukes ofte som trøst og avledning, ved måltider, tannpuss og legging.

En tre år gammel jente hadde tilbrakt store deler av sine første år foran en skjerm. TV-en sto på hele dagen, og som ettåring navigerte hun selv på Youtube. De første ordene var på engelsk, mens utviklingen ellers var forsinket.

Små barn har begrenset evne til å forstå innhold på skjerm. De trenger erfaringer fra den virkelige verden før det de ser på film, gir mening. I forskning kalles dette «video deficit effect». Det gjør at skjermtid kan bli som et tomrom i livet for de minste. Likevel er fire av fem topptreff på Youtube rettet mot dem.

Skjerm som trøst

Vi jobber på helsestasjon og i barnehabilitering og har møtt mange barn med omfattende skjermbruk fra tidlig alder, som jenta i eksempelet. Dette er en stille utviklingskrise. Norge mangler rutiner for å forebygge og følge opp skadelig skjermbruk.

På helsestasjonen trenger mange foreldre støtte til å prioritere kontakt med barnet fremfor mobilen. Skjerm brukes ofte som trøst og avledning, ved måltider, tannpuss og legging. Youtube-engelsk er utbredt blant små barn.

Til barnehabilitering kommer barn som strever med språk, kontakt og lek. Mange av barna vi møter, har vært mye på skjerm fra tidlig alder. Noen er nok mer sårbare fordi de er spesielt fascinert av lyder, farger og gjentagelser på skjermen. De trekkes kanskje lettere mot dette enn mot menneskene rundt seg. Vi sier ikke at skjerm alene skaper utviklingsvansker, men mye skjerm kan forsterke en eksisterende sårbarhet.

Råd for de minste

Hjernen er spesielt formbar de første leveårene. Barn trenger nær kontakt med andre mennesker og utforskning med alle sansene for å utvikle seg godt.

En del foreldre merker selv negative endringer knyttet til skjermbruk, som at barnet er mindre interessert i lek og gjentar engelske fraser etter en ferie med mye skjerm. De utvikler seg bedre når skjermtiden reduseres og med ekstra støtte hjemme og i barnehagen.

Mange familier har først fått råd om å begrense skjermbruk når barnet er fire år og allerede er henvist til utredning.

På grunn av mangelen på informasjon bidro flere av oss til å utvikle en flerspråklig plakat med råd for de minste.

Tydeliggjøre hva barn trenger

Tiltak kan ikke vente. Foreldre bør få skjermråd på eget språk før og etter fødsel, på lik linje som de får råd om røykfritt miljø.

Det må tydeliggjøres hvorfor rådene er viktige, og hva barn trenger i stedet. Informasjonen må nå familier der de er, også digitalt.

Alle tjenester for barn bør kartlegge skjermbruk og hjelpe familier med å begrense den.

De følgende har skrevet innlegget:

Kjersti Kjerschow Lohne, psykologspesialist

Kjersti Kvinlog Stokka, psykolog

Astrid Durdei Midtsund, førsteamanuensis/helsesykepleier

Anna Lekka, helsesykepleier/phd-stipendiat ved Oslo Met

Andrea Kagge Wister, psykolog, phd