Vi kan ikke forlenge oljealderen inn i det uendelige

DEBATT: Stavanger har all grunn til å være stolt av sin historie som oljeby. Men hvis vi fortsatt skal være en stolt industriby, må vi også tørre å snu oss mot fremtiden. Stolthet må aldri bli en sovepute.

Hvis vi vil ta vare på arbeidsplassene, teknologikompetansen og industriarven vår, må vi begynne å bruke dem til noe annet enn olje. Foto: SCANPIX / NTB

Oljen har gitt oss enormt mye. Den har bygget velferdsstaten, skapt arbeidsplasser og satt Norge på verdenskartet. Den har formet identiteten vår, særlig her i Stavanger. Mange har viet hele arbeidslivet sitt til næringen, og noen har ofret helsen sin også. Det skal vi ikke skamme oss over – det skal vi bære med verdighet.

Men det er nettopp fordi oljen har vært så viktig, at overgangen bort fra den må tas på alvor. Etterspørselen etter olje og gass i Europa er allerede i ferd med å falle – og det vil fortsette. I takt med teknologiske gjennombrudd, vil fossil energi fases ut. Som alt annet før. Å late som om vi kan forlenge oljealderen i det uendelige, er like virkelighetsfjernt som å tro at hermetikken skulle overleve kjøleskapet.

Storstilt omstilling

Vi står ved et veivalg: Skal vi ta styring og forme overgangen, eller skal vi vente på at markedet og naturen gjør det for oss – på verst tenkelig vis?

Europa, i praksis vår eneste kunde av olje og gass, jobber på spreng for å kvitte seg med behovet og har vedtatt å forby nye langsiktige gasskontrakter som går utover 2049. Samtidig pågår det et internasjonalt rotterace for å kapre andeler av verdikjede og marked knyttet til de nye offshorenæringene.

Da trenger vi en storstilt politisk satsing på omstilling og bygging av ny industri slik som når vi bygget olje og gassindustrien – og vi bør bruke det beste vi har lært fra den prosessen.

Men det vil ikke Høyre være med på. Det var ikke så lenge siden Høyre snakket mer om fornyelse og omstilling, men når vinden snur, snur Høyre kappen. Drill, baby, drill sier Donald Trump og Høyre nikker.

Politikk handler om å prioritere. «Ja takk, begge deler» fungerer kanskje på tapasrestauranten, men ikke i industripolitikken. Fortsatt leting etter olje og gass binder opp investeringer, legger beslag på strøm og arbeidskraft. Den forsinker nødvendige valg, og gjør det vanskeligere å bygge den industrien vi faktisk skal leve av i framtiden.

Ut av oljenostalgien

Det virker dessverre som Høyre og flere andre i regionen har blitt så oljeblinde at vi har mistet evnen til å velge. Vi har blitt så komfortable at vi ikke klarer å erkjenne at noe må avsluttes for at noe nytt skal vokse fram. Når politikken ikke evner å velge retning overlater man i praksis fremtiden til tilfeldighetene.

Når flere titalls tusen mistet jobben i olje gassindustrien i 2014 var det på grunn av markedet – ikke miljøpartiene!

Samtidig bærer mye av Høyres energipolitikk preg av en lengsel tilbake til oljeindustriens glansdager. En nostalgisk drøm om evig vekst, evige felt og evig olje. Men verden har gått videre. Det er på tide at politikken gjør det samme.

La oss også huske hva oljeindustrien i regionen faktisk er: ikke bare produksjon av olje og gass, men verdensledende offshore-leverandørindustri. Det er denne industrien vi levde av før oljå, og det er denne vi skal leve av i framtiden for å bygge og drifte havvindparker, utvikle karbonfangst og lagring, nye grønne verdikjeder innen skipsfarten og utvinne energi fra havet på nye, bærekraftige måter.

Bygge nytt på det gamle

Derfor handler dette ikke om å rive ned, men om å bygge nytt på skuldrene av det gamle. Vi må, som det het i et tidligere Høyre-slagord, «forandre for å bevare». Hvis vi vil ta vare på arbeidsplassene, teknologikompetansen og industriarven vår, må vi begynne å bruke dem til noe annet enn olje.

Og realitetene er klare: Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nye felt gir minimal merinntekt til staten, og vil ha liten betydning for finansiering av velferden. Klimaforskningsinstituttet CICERO peker samtidig på at videre leting innebærer økende økonomisk risiko. IEA og EU melder om fallende etterspørsel og skjerpede mål.

Vi var heldige da oljen kom akkurat da som hermetikken forsvant. Men vi kan ikke basere oss på flaks denne gangen også. Vi må gjøre de vanskelige valgene før vi blir tvunget til det. Derfor sier vi: Stopp letingen. Start omstillingen.