Vi kan ikke meditere oss gjennom et tøft arbeidsliv

Korte pauser og oppmerksomt nærvær må komme i tillegg til – ikke i stedet for – arbeidet med turnus, bemanning, ledelse og fysisk arbeidsmiljø. Foto: Shutterstock

DEBATT: Meditasjon er et fint supplement. Faren er at vi gjør den enkelte ansvarlig for å meditere seg gjennom en belastning som egentlig handler om turnus, bemanning, rolleklarhet og ledelse.

Camilla Fuglesang Eide skriver klokt i Aftenbladet at forebygging av sykefravær ikke trenger å være dyrt, og foreslår korte stille- eller meditasjonsøkter i arbeidsdagen. Hun har et viktig poeng: vi bruker for mye ressurser på å håndtere sykdom etter at den har oppstått, og for lite på å hindre at den oppstår. Og ja – ro og pusterom har dokumentert verdi mot stress.

Men her er det lett å lese inn en konklusjon hun selv ikke trekker: at ro i hodet er nok. For mange av årsakene til sykefravær sitter ikke i hodet til den enkelte. De sitter i arbeidet. En turnus som ikke går opp. For få på vakt. Uklare roller. Støy, kjemikalier eller tung belastning over tid. Tretten minutters stillhet hjelper lite mot en bemanning som er for tynn.

Forebygging må treffe årsaken

I arbeidsmedisin stiller vi alltid det samme spørsmålet: Hva er det i arbeidet som kan påvirke helsen? Svaret er sjelden mangel på pusterom alene. Det handler like ofte om hvordan arbeidet er organisert, ledet og tilrettelagt. Et tiltak som gjør den enkelte bedre rustet til å tåle en dårlig arbeidshverdag, er ikke det samme som å gjøre arbeidshverdagen bedre.

Risikoen er at individuelle tiltak – meditasjon, kurs, apper – blir et plaster vi legger på, mens den underliggende belastningen får stå. Da flytter vi ansvaret over på den ansatte: klarer du ikke presset, har du ikke meditert nok. Det er urettferdig, og det virker ikke.

I riktig rekkefølge

Dette er ikke et argument mot stillhet. Korte pauser og oppmerksomt nærvær kan være et godt supplement. Men det må komme i tillegg til – ikke i stedet for – arbeidet med turnus, bemanning, ledelse og fysisk arbeidsmiljø. Her bør bedriftshelsetjenesten brukes: ikke til å dele ut ro, men til å hjelpe virksomheten med å se hva i selve arbeidet som gjør folk syke, og gjøre noe med det.

Forebygging er billigere enn behandling. Der har Eide helt rett. Men den billigste forebyggingen er ikke tretten minutters stillhet alene. Det er en arbeidshverdag som er bygget slik at folk tåler å stå i den – før noen trenger å puste seg gjennom den.