– Vi kan miste flere barn

– En av mine viktigste oppgaver er å sikre at barn og unge i Norge er trygge. Det er forferdelig at barn som er i barnevernets omsorg har dødd. Det skal ikke skje. Jeg er utålmodig på vegne av barna, og jobber for å raskt sette i gang tiltak som gjør omsorgen for barn og unge bedre og mer helhetlig på tvers av helsevesen og barnevern. Siden barnevernsinstitusjonsutvalget kom med sine forslag til tiltak har vi jobbet iherdig med å følge opp rapporten. Vi piloterer nye typer institusjoner og har økt grunnkapasiteten i barnevernet og sendt flere lovendringer på høring. Det er også opprettet en undersøkelsesordning for saker om vold, overgrep og grov omsorgssvikt mot barn. Jeg er enig i at det er krevende at endringer tar tid, men for å sikre et godt og langsiktig tilbud og ivaretakelse av barns rettssikkerhet er det viktig at dette gjøres skikkelig. Om kort tid kommer kvalitetsløftet i barnevernet med flere tiltak og lovforslag for å sikre at barna får den hjelpen de trenger.

– Barnevernsinstitusjonsutvalget foreslo en omlegging av institusjonstilbudet i Norge med en overgang til tre institusjonstyper, noe som vil innebære en stor omstrukturering for å bygge mer robuste enheter. Å forhindre alle de hyppige flyttingene og gi mer helhetlige tilbud til barna, er blant målsettingene.

– Hva har Regjeringen gjort for å få dette på plass og når skal omstruktureringen være på plass?

– Hva har Regjeringen gjort for å forhindre at sårbare barn og unge utsettes for stadige flyttinger fra institusjon til institusjon?

– Jeg er veldig opptatt av at vi gjør alt vi kan for at disse barna skal få mer stabilitet og ro i hverdagen, og unngå flytting mellom institusjoner. Vi må sikre at alle barn er trygge og blir godt fulgt opp i barnevernet. Våren 2024 la regjeringen frem en strategi for et bedre institusjonsbarnevern. Her ligger det en tydelig ambisjon om å blant annet gi alle barn et forutsigbart og tilpasset omsorgstilbud, og at det skal legges til rette for at barna får være i ro og slippe å flytte flere ganger. Bufdir har utviklet flere faglige retningslinjer for hvordan barnevernstjenesten og Bufetat skal forebygge flyttinger som ikke er til barnets beste, og sikre at ingen barn må flytte mange ganger. Vi har også økt finansieringen for å sikre tilstrekkelig bemanning som vil kunne bidra til å redusere flytting. Regjeringen er også i gang med viktige piloter som forsøker ut ny innretning for institusjonsbarnevernet i tråd med barnevernsutvalgets forslag. Flere pilotinstitusjoner vil teste ut et tilbud som skal bestå av større enheter med flere ulike avdelinger, i integrerte og tilpassede bygg, som kan ivareta en større bredde og endringer i barnas behov. Det innebærer at hvis det blir endringer i barnets behov, som i dag kanskje gjør at de må flyttes til en annen institusjon for å få den hjelpen de trenger, så kan de nå heller bli boende på samme plass fordi de nå kan få et bredere tilbud her.

– Er det sørget for at barn i dag alltid får tilbud om plass på institusjon i den regionen de bor?

– Vi jobber for at færrest mulig skal måtte flytte til en annen region for å få et institusjonstilbud, i tråd med institusjonsstrategien. De aller fleste barn får tilbud om dette i dag.

– Har Regjeringen besluttet å overføre ansvaret for spesialisert rusbehandling av barn og unge fra barnevernet til helsevesenet? Når vil dette være på plass?

– Ja, regjeringen vil at spesialisthelsetjenesten skal ha det overordnede ansvaret for spesialisert rusbehandling til barn under 18 år. Barnevernet skal fortsatt gi et tilbud til de barna som trenger barnevernets omsorg samtidig som de får behandling. Dette arbeidet vil ta litt tid, men målet ligger fast.

– Hva har Regjeringen gjort opp mot forslagene som gjelder muligheter for kommunale botilbud for sårbar ungdom, i stedet for barnevernsinstitusjon? Er det sørget for at kommunene nå har lovgrunnlag for å gi slike tilbud?

– Dette ble fulgt opp med forslag til endringer av barnevernsloven. Forslagene var på høring i fjor. Departementet jobber nå med oppfølgingen av høringen, og planlegger å legge fram flere forslag til lovendringer før påske.

– Hvor mange brudd på bistandsplikten opp mot plassering på barnevernsinstitusjon / fosterhjem er det registrert i 2024 og fra 1. januar til nå i 2025?

– Bruddene på bistandsplikten er svært alvorlig, og arbeidet med å løse dette har høyeste prioritet. Departementet følger etaten tett på dette området, og Bufdir rapporterer månedlig i hvor mange tilfeller etaten selv vurderer at det ikke er levert tiltak innen rimelig tid. Det var fem slike tilfeller i januar 2025, og totalt 188 i 2024.

– Hvor mye penger ble det bevilget ekstra til institusjonsbarnevernet i fjor?

– I 2024-budsjettet ble bevilgningen til det statlige barnevernet økt varig med om lag 700 millioner kroner. Denne økningen inkluderte 60 millioner til oppbygging av de statlige institusjonene. I tillegg ble bevilgningen i 2024 økt med 150 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett og ytterligere om lag 460 millioner kroner i tilleggsproposisjon for 2024.

– Hva er disse pengene brukt til?

– De økte bevilgningene har blitt brukt for å møte et økt behov for institusjonsplasser til høyere priser, og til å styrke og omstille de statlige institusjonene slik at det offentlige selv i større grad kan ivareta de mest utsatte barna. Kapasiteten har økt de siste årene. Siden 2021 til høsten 2024 er grunnkapasiteten, det vil si statens eget tilbud og private plasser med kjøps- og leveransegaranti, økt fra 601 til 668 plasser. I tillegg har styrking av de statlige institusjonene både gjort disse i stand til å ta imot barn med større behov og samtidig gitt høyere kapasitetsutnyttelse, fra 76 % til 79 %.