Vi må bli kvitt usikkerhet for både arbeidsgivere og arbeidstagere.

Vi må bli kvitt usikkerhet for både arbeidsgivere og arbeidstagere, skriver innleggsforfatteren. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Når Aftenposten påpeker at mange jobber deltid frivillig, bommer de på kjernen i saken.

Aftenposten spør i lederen 7. mars om deltidsansatte bør ha rett til overtidsbetaling når de jobber utover stillingsbrøken sin. Ordet «bør» gir inntrykk av at dette er et valg. Det er det ikke.

EU-domstolen avklarte for snart to år siden at det strider mot deltidsdirektivet å bruke samme terskel for overtidsbetaling for heltids- og deltidsansatte, når deltidsansatte da må jobbe relativt mer for å få samme tillegg. Denne rettsforståelsen gjelder dermed også i Norge gjennom EØS-avtalen. Det er bakgrunnen for at Søndre Østfold tingrett nylig dømte Coop Øst for ulovlig forskjellsbehandling.

Norge kan velge hvordan vi tilpasser oss dette. Det gjør vi gjennom lovendring, tariffavtaleforhandlinger eller andre ordninger som ivaretar både forutsigbarhet og fleksibilitet. Men vi kan ikke velge om vi skal forholde oss til det. Å late som om dette fortsatt er et åpent, valgfritt spørsmål, er å stikke hodet i sanden.

Aftenposten advarer på lederplass mot utilsiktede konsekvenser: færre ekstravakter, mindre fleksibilitet, høyere kostnader. Det er legitime problemstillinger. Likevel er det ikke argumenter for å opprettholde en praksis som rettslig sett innebærer forskjellsbehandling av deltidsansatte.

Når Aftenposten påpeker at mange jobber deltid frivillig, bommer de på kjernen i saken. Dette handler ikke om retten til å jobbe deltid, men om verdien av deltidsansattes tid når de faktisk jobber mer enn avtalt. Fritid er fritid, uavhengig av stillingsprosent.

Spørsmålet norsk arbeidsliv nå må stille seg, er derfor ikke om deltidsansatte bør få overtidsbetaling. Spørsmålet er hvordan vi raskest og ryddigst sørger for at norsk regelverk og praksis samsvarer med EØS-retten. Vi må bli kvitt usikkerhet for både arbeidsgivere og arbeidstagere.

Denne debatten fortjener et mer presist utgangspunkt enn et «bør».