– Vi må sette av tid til å slite, fordi hverdagen er blitt for enkel

Alle er enige. Det er bra med fysisk aktivitet. Voksne anbefales minst 150 minutter i uka med moderat aktivitet. Det er ikke mer enn å gå 15 minutter til og fra jobben 5 dager i uka. Det er rart at så mange nordmenn ikke møter denne anbefalingen.

Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

Nedgang

Vi ser en nedgang i aktivitetsnivå med økende alder. Det kan virke naturlig at barn er mer aktive enn voksne – men det er ikke det. Det naturlige er at aktivitetsnivået øker med økt radius en beveger seg fra hjemmet. Og når barn blir eldre, får de lov til å bevege seg lenger hjemmefra. En studie av jeger og sankersamfunn i Uganda viste dette; 5 åringer gikk 5 km om dagen, 10 åringer 10 km, 15 åringer 15 km.

I Norge er det motsatt, 81 prosent av niårige gutter møter anbefalingene, mens kun 51 prosent av 15-åringene gjør det. Og barn anbefales dobbelt så mye fysisk aktivitet som voksne, minst 300 minutter i uka.

Et enkelt regnestykke på distanse fra hjem til skole illustrerer potensialet med å gå.

Det er færre ungdomsskoler enn barneskoler i Norge. Median avstand fra hjem til skole øker fra 1,6 km på barneskolen til 5 km på ungdomsskolen. Mange får da lengre distanse å gå til skolen. Denne økningen på omtrent 3,5 km tilsvarer alene 420 minutter moderat aktivitet i uka – om elevene fortsetter å gå.

Dystre reisevaneundersøkelser

Problemet er at vi for tidlig slutter å gå. Få norske ungdomsskoleelever går mer enn 2 km til skolen.

Følger vi eksempelet over og ser hva som skjer om elevene som gikk til barneskolen begynner å sykle til ungdomsskoler, reduseres antall minutter i moderat aktivitet med 40 min/uke, selv om distansen øker. Dette på tross av at sykling er en mer intensiv aktivitet per tidsenhet. Det er mye raskere å sykle enn å gå.

Du bruker mer tid i aktivitet om du går.

Blir poden kjørt i bil, reduseres antall minutter i moderat aktivitet med 190 min/uke.

Er vi blitt for godt vant? Går vi altfor lite? Reisevaneundersøkelsene kan tyde på det. Vi går ofte på de reisene som er under 1 kilometer. Men allerede på reiser mellom 1 og 3 km, som er helt klart gangbare avstander, er det bil som blir mest brukt. 52 prosent kjører bil og 8 prosent sitter på med bil. Kun 29 prosent går 1–3 km. Det tar en drøy halvtime å gå 3 km.

Absurd

Tidligere måtte du være fysisk aktiv for å få tak i mat. Vi mennesker har levd lengst som jegere og sankere. Byttet måtte spores og drepes, og kjøttet måtte bæres hjem. Ikke noe slaraffenliv på sofaen.

Også etter vi begynte med jordbruk, var vi aktive. Dyr måtte gjetes og jord dyrkes. Jeg har selv vokst opp på gård og hatt mine runder i siloen, plukket stein og løpt etter sau. God trening, sa min far.

Menneskets spesialitet er at vi er «endurance walkers», skriver professor ved Harvard Daniel Lieberman i boka «Excercised». Vi er ikke raskest eller sterkest, men det er ingen som slår oss på utholdenhet. Vi kan gå i dagevis etter byttedyr. Klarer vi å spore dem, er det de som blir utslitt.

Vi trenger ikke lenger være aktive for å skaffe oss mat. De fleste kjører bil til jobben for å tjene penger, så videre til butikken hvor vi bytter penger i mat, så kjører vi hjem. Vi kjøper gjerne ferdiglaget mat, slik at vi heller ikke engang trenger å bruke energi på å røre i gryta.

Resultatet er at vi må kompensere. Vi må bruke egentid på å bevege kroppen (kall det gjerne trening), fordi vi ikke trenger å gjøre det i hverdagen.

Vi må altså sette av tid til å slite, fordi hverdagen er blitt for enkel. Absurd, egentlig.

Det er jo bare å gå dit du skal.

Referanser:

Hagino I & Yamauchi T. Daily physical activity and time-space using of pygmy hunter-gatherers’ children in Southeast Cameroon. In: Akazawa og andre (red). Dynamics of learning in neanderthals and modern humans Volume 2: Cognitive and physical perspectives, replacement of neanderthals by modern humans series. Japan: Springer. 2014.

Steene-Johannessen og andre. Kartlegging av fysisk aktivitet, sedat tid og fysisk form blant barn og unge 2018 (ungKan3). Oslo: Norges idrettshøgskole; 2019.

Statistisk sentralbyrå. Køyreavstand til skolar i fylka. https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/artikler/k%C3%B8yreavstand-til-skolar-i-fylka

Ellis og andre. Skolereiser blant ungdom i Viken. Oslo: Transportøkonomisk Institutt. 2023.

Malnes og andre. Objectively measured environmental factors in relation to school travel mode among adolescents: a decision tree analysis. Int J Behav Nutr Phys Act (2025) 22:26.

Hjorthol og andre. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 – nøkkelrapport. Transportøkonomisk institutt, 2014.