Vi må unngå svenske tilstander!

Skal vi tro Sylvi Listhaug er Norge på randen av kollaps. Løsningen deres er todelt: Vi må lære av Sverige, og Jonas Gahr Støre må overlate makten til en Høyre/FrP-regjering, trolig med Listhaug selv i statsministerstolen. Men er Sverige egentlig et økonomisk glansbilde, og bekrefter empirien at FrP er et styringsdyktig parti i krisetid?

Sverige har gått fra å være et skremselsbilde til å bli et foregangsland for norsk høyreside, og argumentet handler nesten alltid om de lave matprisene. I Stortingets spørretime avviste imidlertid finansminister Jens Stoltenberg relevansen av denne prissammenligningen. Han viste til at maten er enda billigere i land som Bulgaria og Tsjad, og poengterte at matvarene ikke oppleves billige for svenskene selv. Nordmenn har nemlig sterkere kjøpekraft og får betydelig mer mat per arbeidstime enn våre naboer i øst.

Siden 2022 har Sverige hatt en borgerlig regjering støttet av Sverigedemokratene. Økonomiske nøkkeltall for perioden 2022–2025 tegner et bilde av et land i en reell krise. Sverige har opplevd en reallønnsnedgang på 2,7 prosent, mens Norge i samme periode har hatt en reallønnsvekst på 2,6 prosent. Svenskene har også slitt med høyere inflasjon og en arbeidsledighet på rundt 8 prosent – det dobbelte av det norske nivået. I tillegg har Norge et BNP per innbygger som er 50 prosent høyere enn Sveriges.

Vi har også Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, som trygger pensjonene våre i generasjoner. Fondet utgjør nå rundt 3,6 millioner kroner per innbygger, noe som er ti ganger mer enn svenskenes tilsvarende AP-fond.

For å bekjempe den økende fattigdommen har den svenske regjeringen valgt å kutte i avgifter. Dette er en lite effektiv løsning, ettersom størstedelen av avgiftsletten går til folk som klarer seg utmerket fra før. Tiltaket er likevel forståelig; i motsetning til Støre-regjeringen i Norge har ikke den svenske høyresiden klart å styre landet på en måte som sikrer reallønnsvekst de siste fire årene.

Åpen

Hvem er mest styringsdyktig?

Selv om det er åpenbart at Sverige ikke er det økonomiske fyrtårnet vi bør kopiere, kan man jo spørre om det likevel hadde gått bedre i Norge med FrP i førersetet. For å undersøke dette nærmere, er det naturlig å se på to sammenlignbare perioder og analysere landenes økonomiske utvikling.

Periode 1 går fra 2014 til 2019, da FrP satt i den norske regjeringen. Periode 2 går fra 2022 til 2025, med Arbeiderpartiet og Senterpartiet ved roret (gikk ut i februar 2025). For å unngå innvendingen om at ulike tidsepoker ikke kan sammenlignes direkte, ser vi på periodene hver for seg og måler Norges prestasjoner opp mot Sverige og delvis Danmark i de samme årene.

Periode 1 (2014–2019): Høyre og FrP

I denne første perioden oppnådde Sverige en samlet reallønnsvekst som var fire ganger høyere enn i Norge. Reallønnsendringer er et solid måleverktøy fordi de justerer lønnsveksten mot inflasjonen og viser den faktiske kjøpekraften til arbeidstakerne.

Ser vi på disponibel inntekt, som inkluderer hele befolkningen, også stønadsmottakere, kom begge land bedre ut. Likevel oppnådde den svenske regjeringen dobbelt så høy årlig økning som den norske, med 1,98 prosent mot Norges 0,98 prosent. Siden Danmark gjorde det enda litt bedre enn Sverige, kom Norge markant dårligst ut i Skandinavia på FrPs vakt! Den daværende regjeringens politikk stimulerte ikke nok til produktivitet og reell verdiskaping, og skattelettene ble spist opp av svak lønnsutvikling og prisstigning.

Periode 2 (2022–2025): Rødgrønn regjering

Den andre perioden har vært preget av globale rystelser som etterdønninger etter pandemien, krig i Ukraina, dyrtid og generell ustabilitet. I denne perioden fikk Sverige en høyreregjering, mens Norge gikk motsatt vei. Her snur trenden fullstendig.

Norge oppnår nå en årlig reallønnsvekst som er rundt 1,35 prosentpoeng sterkere enn Sveriges, mens den i periode 1 gikk 0,9 prosentpoeng i svenskenes favør. Danmark holder seg stabilt på nivå med Norge. Disponibel inntekt falt kraftig i begge land i 2022 og 2023, men økte markant i 2024 og 2025. De siste to årene økte husholdningenes disponible lønn med 5,9 prosent i Norge, mot 3,5 prosent i Sverige.

Med en reallønnsøkning på 4,3 prosent og en økning i disponibel lønn på 5,9 prosent de siste to årene, fremstår det som underlig at det snakkes om økonomisk krise her hjemme våren 2026. Krisen traff oss i 2023, da både lønns- og trygdemottakere hadde en langt tøffere økonomi. Nå har Støre-regjeringen snudd dyrtidssjokket, og kjøpekraften har økt markant.

Svenske tilstander

Det er hyggelig at Sylvi Listhaug kan spe på egen økonomi ved å handle billig mat og drikke i Sverige. Det er bare viktig å huske på årsaken til at det er billig for oss: Våre naboer har hatt en svak økonomisk utvikling med lav verdiskaping, reallønnsnedgang og fall i disponibel inntekt. En slik svensk tilstand er det ingen grunn til å ønske seg for Norge.