Vi ror det i land

Selv i Frankrike har det begynt å skje:

Bekjente eller folk som vet at jeg er norsk kommer bort, tar tak i luftårene og roper med skarre-r: «R-r-ro!»

Venner og kjente i andre land rapporterer om det samme.

Skal jeg fortelle en hemmelighet? Det meste av det vi nordmenn tror er verdensberømt, har et fåtall utlendinger hørt om.

Ingen franskmenn bruker norsk ostehøvel. Hamsun er en ukjent nobelprisvinner. Knapt noen vet at A-ha var norske.

Men for en gangs skyld er det sant at verden snakker om Norge.

Om det fantastiske laget, selvsagt – om den fryktinngydende 1,95 meter høye sentrallinja, om Ødegaard og selvfølgelig Brauten.

Er noen nordmenn i nærheten av berømmelsen hans? Ibsen og Munch kanskje.

Nei, forresten, glem det. Haaland ser ut som utlendinger tror nordmenn ser ut.

For det utrolige er at en nordmann (det måtte jo være en sunnmøring, driftige typer!) ved navn Ole Frøystad har kommet opp med årets VM-stunt.

Frøystad skal ha fått ideen da han hørte RO-sen-borg-ropet gjalle på Lerkendal.

Det er i ferd med å bli like ikonisk som den sørafrikanske vuvuzulaen og Islands «Viking Thunder Clap».

Islands klapping var et pr-stunt. Det var like «viking-aktig» som en Hollywood-film er.

NO RO: Emil Anners Lappen skilte seg ut blant publikum under kampen mellom Norge og Senegal natt til tirsdag. Han nektet å ro. Foto: NRK

Roinga er et stunt som både sier noe om hvem verden tror vi er, og hvem vi faktisk er.

Vikingene rodde; det var en del av deres suksess.

Heimskringla til Snorre er full av roing.

I Harald Hårdrådes saga, kapittel 27 for eksempel, legger Harald og Magnus den gode ut på leidang.

«Då Kong Magnus og mennene hans hadde teki i hop segla sine, sa Kong Magnus:

«‘Gjer alt klart til å ro, og sét dyk langs med skipsborda, men nokre skal ta opp våpna sine og væpna seg; og vil dei ikkje leggja unna, så skal vi slåst’.»

TAKTFAST HILSEN: Stortingsrepresentantene «ror» for det norske fotballandslaget i Stortingssalen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Olav Trygvasson – «den største idrottsmannen i Noreg» - «gjekk på årane utanbords når mennenes hans rodde på Ormen.»

Roing er historie, men det er også et symbol på Norge.

Hirdmenn, høvdinger og frie bønder rodde sammen, ikke galeislaver.

Skal man ro et langskip, kreves både styrke, utholdenhet og synkrone bevegelser.

Det er lett å bli revet med av VM-feberen, men det er faktisk et vakkert bilde på norsk dugnadsånd og likehetstankegang.

Mens franskmennene sier at de skal «bringe noe til havn» sier vi at vi må «ro det i land.»

De som tror at viking-mytologi er reaksjonært, har også fundamentalt misforstått norsk kultur og historie.

Jeg har selvfølgelig ikke glemt Quislings solkors eller diverse narraktige nynazister; de var også på bærtur.

KONGELIG ROING: Prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus besøkte en fotballskole hos Gjøa Fotballklubb i Brooklyn tirsdag. Også der ble det roing. Foto: Pontus Höök / NTB

Det var budeier, stabbur og innlandsbønder som ble symbolet på det nasjonalromantiske Norge, minner NRK-kommentatoren Lars Nehru Sand oss på.

Vikingene grunnla den norske kystkulturen, den delen av Norge som alltid har vært innovativt og internasjonalt orientert.

Og det er fra norskekysten VM-spillerne kommer fra: Hammerfest, Bodø, Trøndelag, Sunnmøre, Bergen, Lyngdal, Oslofjorden.

Det finnes knapt en spiller som er oppvokst mer enn noen kilometer fra havet. Bortsett fra sjefen sjøl, Ståle «Salvatore» Solbakken fra Kirkenær, som et bevis på at også folk fra flatbygdene kan ha temperamentet til napolitanske lommetyver.

Sjekk ut Solbakken + klikker på nettet. Man må bare elske fyren.

Erling Braut Haaland holder riktignok bondetradisjonen i hevd. Noen av de mest ikoniske bildene av ham er på traktoren i åkeren.

Men Haaland stammer selv fra vikingkulturens sentrum på Nord-Jæren.

Han står i tradisjonen fra den formidable høvdingen Erling «Rygekongen» Skjalgsson, som var kjent for å gi treller og undersåtter mulighet til å bli livegne bønder, uhørt etter datidens standard.

Det er en vakker bue i at Haaland donerte en sjelden utgave av Snorre til det lokale biblioteket på Bryne.

«OKSEN FRA JÆREN»: I andre omgang under kampen mellom Norge og Senegal brukte Erling Braut Haaland under et kvarter på å score to ganger. Foto: JON OLAV NESVOLD / Bildbyrån

«Tack gud for at jag inte er norrman och måste lajva viking,» sier den svenske forfatteren og podcastkongen Alex Schulman.

Deg om det, Schulman. Takk gud for at jeg slipper å bo i en fordums idrettsstormakt med et middelmådig landslag.

Som dikteres av blaserte mediehipstere, som ser cringe harry-fakter, fremmedfrykt og nasjonalisme bare man børster støv av felles historie og mytologi.

Og som dermed overlater denne historien, som burde være en kilde til stolthet og inkluderende patriotisme, til helt andre og mørkere krefter.

Klart landslaget skal ro.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.