Vi trenger et digitalt heimevern

De hadde også matet videoene til KI-algoritmer som automatisk kartla bevegelsesmønstre og daglige rutiner hos de aller øverste iranske lederne. Slik ble kamerateknologien de iranske lederne hadde reist for å overvåke sin egen befolkning, brukt som et våpen mot dem selv. Overvåkningen som skulle sikre kontroll, ga i stedet Israel og USA en langt lettere vei til å rydde lederne av veien.

Det digitale en del av slagmarken

Dette er ikke noe som bare vestlige makter driver med. Da Iran sendte bombeangrep mot Israel, fikk en rekke israelske innbyggere samtidig en SMS med en lenke som lovet oppdatert informasjon om tilfluktsrom i sanntid. I virkeligheten var det spionprogramvare som ga Iran tilgang til kamera og posisjon for dem som beveget seg mot tilfluktsrommene.

Uten klare grep kan teknologien vi tar for gitt i hverdagen, i en konflikt bli vendt mot oss og brukt som våpen av krefter som vil oss vondt. Derfor trengs sterkare digital beredskap i alle ledd, og aller mest der sårbarheten er størst, et digitalt heimevern som kan verne systemene samfunnet står og faller med.

Gjelder Norge

Det er lett å tro at dette hører til krigsutsatte områder som Midtøsten, og ikke Norge. Det er en farlig misforståelse. Det er riktignok ingen som ser for seg at USA, Israel, Iran eller andre retter en konflikt mot Norge i nær fremtid. Like fullt er det liten tvil om at vi, som en høyteknologisk nasjon, i en mulig fremtidig konflikt vil være mer sårbare enn de fleste andre.

Norge er blant verdens mest digitale samfunn, der kommunikasjon, betaling, pasientjournaler, kraftstyring, logistikk og offentlig forvaltning er tett bundet til teknologi. Når slike systemer svikter, rammer det ikke bare datamaskiner, eposter og strømmetjenester, men selve samfunnets evne til å fungere. Skal noen angripe Norge, vil det være både logisk og effektivt å gå løs på oss digitalt.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet underbygger dette når de skriver at norske virksomheter kan rammes indirekte gjennom cyberoperasjoner rettet mot utenlandske tjenesteleverandører som følge av konflikten i Midtøsten. Norsk privat og offentlig sektor er tett koblet til amerikanske IT-leverandører, og dersom de angripes, kan ringvirkningene rulle videre som digitale dominobrikker.

Varslene om hvor sårbare vi er, kommer tett. Tidligere denne uken ble både politiet og en rekke banker rammet av store dataproblemer, og følgene var både merkbare og konkrete. Grensekontroller gikk i stå, tiltalte kom seg ikke inn i rettssalen, og flere nettbanker ble utilgjengelige. Årsakene er fortsatt ukjente, og ingenting tyder på at andre stater sto bak. Likevel kan nettopp det være virkeligheten neste gang.

Digital heimevern

Det finnes ingen løsninger som gjør oss immune mot digitale angrep fra fremmede makter, spesielt ikke dersom vi blir en del av en internasjonal konflikt.

I vår digitale verden hjelper det lite med et sterkt militært forsvar dersom fienden får tak i overvåkingskameraene eller medisinjournalene, kommunen mister kontakten med innbyggerne, sykehuset mister tilgangen til journalløsninger, redaksjoner mister publiseringsverktøy, eller kraftselskapene mister styringen over digitale systemer midt i en sikkerhetspolitisk krise.

Noe som derimot kan verne oss ved digitale angrep er et digitalt heimevern, som kan kontrollere at kameraer, sensorer og andre oppkoblede systemer ikke er kompromittert, avdekke sårbarheter i kraftlinjer og vannforsyningssystemer før de utnyttes eller stenges ned av en fiende. Et slikt heimevern kan også sørge for at kritiske data hos kommunen eller det lokale NAV-kontoret ikke bare ligger i én utenlandsk skyløsning, men at de finnes i sikre sikkerhetskopier og reserveoppsett som kan tas i bruk når skyen svikter.

Hvis kommunen mister kontakten med innbyggerne, sykehuset mister journalløsningen eller kraftselskapet mister styringen over sine digitale systemer, kan et digitalt heimevern være trent opp til å bidra med løsninger som får tjenestene til å fortsette, for eksempel med enkle og manuelle nødløsninger.

Hvorfor et heimevern og ikke nasjonalt?

I en digital krise er lokalkunnskap avgjørende. Noen må kjenne systemene på rådhuset, vite hvordan vannverket styres, hvem som drifter strømnettet, hvor reservekopiene ligger, og hvordan innbyggerne kan nås dersom mobilnettet eller skyen faller bort. Et digitalt heimevern vil ikke stå i motsetning til nasjonal beredskap eller annen cyberberedskap. Tvert imot kan det reagere raskere, lese situasjonen klarere og samarbeide tettere med dem som faktisk holder lokalsamfunnet i gang når det digitale svikter.

Hva bør vi gjøre nå?

I 2026 holder det ikke lenger å forsvare Norges grenser med soldater alene. Norge må også kunne forsvare sine data, sine nettverk, sine kommunikasjonssystemer og sitt informasjonsrom, også lokalt.

Vi bør ikke vente på den første store digitale krisen før vi våkner. Vi kan allerede nå bygge et digitalt heimevern som en forlengelse av totalforsvaret som kan trene på beredskapsøvelser for bortfall av nett og sky, og flytte offentlig sektor og samfunnskritiske virksomheter fra en teknologiplattform til en annen, hjelpe innbyggere når digital identitet blir stjålet eller misbrukt og ikke minst lete etter utgangsmuligheter når digitale systemer svikter etter hacking.