Vi trenger mer kunnskap om autisme

Økningen av små barn med den alvorligste formen for autisme er reell, skriver innleggsforfatterne. Foto: Shutterstock, NTB. Illustrasjonsfoto.

Mer kunnskap trengs om autisme, ikke kunnskapsløshet.

Forfatterne av innlegget står nederst.

Førsteamanuensis Henrik Vogt går skråsikkert ut når han i sin kronikk 11. oktober gir oss forklaringen på økningen i autismediagnoser. Ifølge Vogt skyldes økningen utvidede diagnosekriterier, økt bevissthet og psykiatriens «medikalisering» av flere og flere vanlige menneskelige trekk.

For oss som jobber med utredning og behandling av de yngste barna med den mest alvorlige formen for autisme ved barnehabiliteringene i Helse Sør-Øst, vitner Vogts fremstilling om kunnskapsløshet.

Autisme i denne enden av spekteret utredes og diagnostiseres på samme måte som for 20 år siden. De barna vi utreder, har et så stort hjelpebehov at de ikke ville blitt oversett om de vokste opp i tiden før autismespekteret ble utvidet til også å omfatte personer med normal språklig og kognitiv utvikling.

FHIs rapport om tidstrender i forekomst av autismediagnoser bekrefter det vi ser i klinikken. Det er en massiv økning av de minste barna med den alvorligste formen for autisme. I denne gruppen er det en overforekomst av minoritetsspråklige barn fra levekårsutsatte bydeler. Det forskes på hvorfor det er slik.

Vi har ropt varsko i flere år om at hverken spesialisthelsetjenesten eller kommunene er rigget for å ivareta disse barna og deres familier. Å avfeie økt forekomst som et artefakt av typen «de har alltid vært der, forskjellen er bare at nå får de diagnosen», undergraver alvoret i situasjonen vi står i.

I spesialisthelsetjenesten ser vi effekten i form av lang ventetid og sprengt kapasitet på utredning og behandling. I barnehagene blir den spesialpedagogiske hjelpen smurt tynnere og tynnere utover.

I skolen får 60 prosent av søkerne til spesialgrupper for elever med autisme avslag.

Noen tyr til desperate løsninger, som Fredrikstad kommunes innhegninger i skolegårdene for barn med spesielle behov. Økningen av små barn med den alvorligste formen for autisme er reell. Det er akutt behov for økte ressurser og tiltak for disse barna og deres familier.

Stine Ericson, psykologspesialist, OUS/Ullevål, Seksjon for nevrohabilitering – barn, Einar Aasen Tryti, psykologspesialist/PhD-stipendiat, Ahus/UiO, Hanna Friis Steen, psykologspesialist/seksjonsleder Ahus, Avdeling for habilitering, Kjersti Kjerschow Lohne, psykologspesialist, Kapellveien Habiliteringssenter, Ludger Dorlöchter, overlege, dr. med, Sykehuset Østfold, Barne- og ungdomshabilitering og Ronny Grimstad, psykologspesialist, Sykehuset Østfold, Barne- og ungdomshabilitering.