Vi tror mye om hverandre. Hvor mye av det er sant?

Vi tror mye om hverandre. Hvor mye av det er sant?

Masken er bare en bit av deg, et sosialt fjes, skriver Hilde Østby. Foto: Åge Peterson

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

Når jeg skal møte noen jeg ikke kjenner, pleier jeg å tenke at jeg skal kle meg ut som Åse Kleveland. Jeg lærte det av en venninne av meg, det der Kleveland-trikset. Først når jeg har innbilt meg at jeg, med mine 164 centimeter og utstikkende mage, er høyreist og elegant som den tidligere kulturministeren, er jeg klar for det skremmende møtet med folk jeg ikke kjenner. Det er en maske, og den fungerer.

Masker kan være nyttige å ha i arbeidslivet, men jeg tar jo på en maske ellers også. Som de fleste i dette samfunnet møter jeg verden med noe utenpå mitt mest sårbare og følsomme indre: vi ligger alle i blåskjellgryten med harde skall rundt vårt flammeoransje, myke hjerte. Vi kan ikke gå ubeskyttet ut i verden, noen av oss.