Vi tror vi er fordomsfrie – helt til det gjelder oss selv

Rikke Rapp (44) har bipolar lidelse, en diagnose hun fikk i 2019, etter en lengre periode med sykdom.

Bipolar lidelse er en samlebetegnelse på psykiske vansker som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hos andre mennesker.

Rikke ønsket tidlig å være åpen med sine kolleger, men det var både skummelt og vanskelig å skulle fortelle.

– De tok det kjempefint, sier Rikke, som bor og jobber i Alta.

Det at hun var vel etablert på arbeidsplassen og at kollegene kjente henne godt gjorde det lettere.

– Da var det ikke skummelt for dem at jeg fikk diagnosen. De visste at jeg ikke var «rar».

Nesten halvparten av alle med bipolar lidelse står utenfor arbeidslivet, viser en rapport fra i fjor.

Rikkes leder, Marte Eriksen, i Ishavskraft innrømmer at diagnosen kom brått på og hørtes alvorlig ut:

– Det var litt overraskende i starten, for man forbinder gjerne bipolar lidelse med depresjon og mørke. Rikke har jo alltid vært en veldig sprudlende person. Det viser at det er mye under overflaten man ikke ser i det daglige.

Færre fordommer enn man trodde

I Norge er det om lag 160 000 mennesker med bipolar lidelse.

Det er færre fordommer i befolkningen mot diagnosen enn man har trodd, viser en ny rapport fra Bipolarforeningen.

Flertallet i befolkningen mener at de som har diagnosen er som alle andre i lange perioder, og at man kan leve godt med lidelsen.

Samtidig påpeker rapporten at befolkningen har en forenklet forståelse av diagnosen. Blant annet er «humørsvingninger» den aller sterkeste assosiasjonen folk har til diagnosen.

– Humørsvingninger er kortvarige, raske endringer i følelser som reagerer
på ytre hendelser. Med bipolar lidelse snakker vi om sykdomsrelaterte svigninger i stemningsleie. Ved et sykelig stemningsleie, som ved depresjon eller mani, er hele sinnstemningen låst over dager eller uker.

Det sier Thea Hajum Utvik, generalsekretær i Bipolarforeningen. Hun understreker at man ofte har lange, friske perioder hvor man er som alle andre.

Likevel er flere skeptiske

Rapporten avdekker at befolkningen er mer tilbøyelige til å ta avstand jo tettere relasjonen blir.

Mens 62 prosent oppgir at de er komfortable med å ha en person med bipolar lidelse som kollega, faller tallene når det krever personlig valg eller ansvar.

Når det gjelder å leie ut et rom i eget hus, bruke vedkommende som barnevakt eller ha en person med diagnosen som sin nærmeste leder, så faller andelen til rundt én av tre.

Utvik mener dette handler om manglende kjennskap.

– Hvis man har kjennskap til eller kjenner noen med bipolar lidelse, har man større aksept.

De som oppgir at de er ukomfortable frykter uforutsigbarhet, usikkerhet eller redde for å si noe feil.

Fikk ikke komme på visning

Stein Arne Rånes (61) fra Storslett i Troms har også bipolar lidelse. Han har for det meste hatt positive erfaringer med å være åpen om det.

Men det har vært noen negative også.

Etter at han var åpen om diagnosen i lokalavisa for noen år tilbake, fikk han problemer med å få seg leilighet.

– Jeg har vel aldri fått så mange kreative, fantastiske forklaringer på hvorfor jeg ikke kunne få lov å komme på visning. Siden jeg er tilflytter, var avisartikkelen det eneste folk visste om meg. Hvem hadde lyst til å ha en bipolar type i kjelleren?

– Men ble det sagt direkte at diagnosen var årsaken?

– De sa det jo ikke rett ut, men det var det jeg tenkte, forteller han.

Rånes kan til en viss grad forstå huseierne. For det er mangel på kunnskap, mener han.

– Det som er positivt med undersøkelsen, er at den viser at vi er på rett vei, men vi har ennå en vei å gå med å bygge tillit, sier han.

– Det er ikke farlig å spørre

Rikke Rapp mener det er viktig å bare spørre dersom man lurer på noe angående lidelsen.

– Jo mer du vet, desto enklere tror jeg det er å godta det.

Hun understreker:

– Folk skal ikke være redde for å ha en kollega eller en leietaker med denne lidelsen. For det er ikke farlig. Vi er vanlige mennesker, sier Rikke.

Hun mener åpenheten gjør at kolleger og de nærmeste kan forstå situasjonen bedre.

– Da vet de, og kan eventuelt ta hensyn eller ha forståelse hvis jeg ikke sprudler eller virker litt nedfor.

Hun minner om at det ikke finnes én fasit:

– Åpenhet er en høyst individuell ting som hver og en må ta stilling til. Noen har positive opplevelser med det, mens andre møter utfordringer.

Kollega ble overrasket

Arbeidsgiver har vært opptatt av å tilrettelegge for Rikke.

– Rikke er en person vi vil strekke oss langt for å beholde. De dagene hun er på kontoret, merker vi det godt på en positiv måte og hun betyr mye for oss, sier Marte Eriksen i Ishavskraft.

Hun mener det ville vært et tap å miste Rikke, både sosialt og faglig:

– Hvis vi bare hadde sett på diagnosen og tenkt at vi ikke hadde plass til henne, så hadde vi jo mistet henne.

– Fokuser på egenskaper og styrker

Rikke mener folk med bipolar lidelse kan være en berikelse i arbeidslivet.

– Alle som vil være i jobb, har en indre driv og det vil være en god og lojal arbeidstaker å ha. Jeg tenker at det er en gavepakke for både arbeidsgiver og arbeidstaker.

Marte Eriksen har klare råd til andre arbeidsgivere.

– Man må fokusere på hvem personen er og hva slags egenskaper og styrker de har. Hvis du bare ser på sykdommen, mister du kanskje en veldig god faglig og sosial ressurs.

For Rikke betyr jobben mye for helsa.

– Da har jeg en mening, jeg blir sett og jeg har rutiner. Når du er oppe trenger du å jekke deg ned med å holde hjulene i gang som normalt. Når du er nede trenger du å tvinge deg ut og leve som normalt.

– Det er kjempeviktig for min del. Det er min forebyggende medisin.