– Vi venter med applausen

AFTENBLADET MENER: Helseminister Vestre (Ap) mener han kan løse krisen i helsevesenet. Han legger en tung labb på partene i helsevesenet.

Helseminister Jan Christian Vestre har en plan for å få nok folk i helsevesenet. Bildet er fra da han besøkte Rikshospitalet i fjor. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Vi har jo hørt det i årevis. Vi kommer til å gå tomme for folk før vi går tomme for penger. Som eldre må vi bo hjemme mye lenger enn vi egentlig har helse og livsgnist til. Og nei, selv om vi hele arbeidslivet har ytt etter evne, kommer vi ikke til å få etter behov. Veien er kort til å tenke at det beste for de av oss som kan, er å ordne oss med enda flere private forsikringer.

Helseminister Jan Christian Vestre er Ap’s mann. Det er ikke en ideologi han kan stå for. Fredag la han fram regjeringens forslag til hvordan de mener krisen i helsevesenet kan løses, så vi alle får etter behov.

Ifølge SSBSSBStatistisk Sentralbyrå vil vi mangle 42.400 helsearbeidere i 2040, de fleste av dem sykepleiere og helsefagarbeidere.

• Halvparten av mangelen mener Vestre kan dekkes inn hvis 90 prosent av disse jobber heltid når vi kommer til 2040. Nå gjør 7 av 10 sykepleiere det, og bare 4 av 10 helsefagarbeidere. Deltid er ikke bare ufrivillig. Den blir av mange sett på som et gode, der du kan fylle på med ekstravakter når det passer deg.
• Videre må arbeidstid og turnuser legges om. For eksempel kan sykehusene få inn et par ekstra operasjoner hver dag, hvis bare arbeidstiden til renholdere og sykepleiere var den samme som til kirurgene og anestesilegene.
• Grunnbemanningen må opp, for å få ned både sykefraværet og bruken av vikarer.
• Dersom man får sykepleiere og helsefagarbeidere til å stå ett år lenger i jobb, drar vi inn 6000 årsverk til.

Det finnes mange flere tiltak. Men de viktigste utgjør en soleklar marsjordre til partene i helsevesenet. Ikke til pårørende, ikke til hver enkelt av oss. Men til arbeidsgivere og fagforeninger, som må løse opp i gamle profesjonskamper om hvem som kan gjøre hva, årevis med strid om hvordan en helgeturnus bør være, og en til nokså nylig stivnakket motvilje fra arbeidsgivere mot å innse at arbeidslivet går i faser, også for helsepersonell. Når du har småbarn tåler du mindre tøffe turnuser, når de er voksne, tåler du mer. Når du nærmer deg pensjonsalderen, finnes det folk som kan tenke seg å fortsette, men med andre oppgaver og arbeidstider.

Kommunene skal få «kraftfulle tilskudd» til omstilling, mens sykehusene får knallhard beskjed om å holde seg til rammene, og komme seg ned til samme bemanning som før pandemien.

Men systemer må endres, folk må bli hørt, ønsketurnuserønsketurnuserØnsketurnus er en fleksibel arbeidsplan der de ansatte selv i stor grad kan påvirke og sette opp sine egne vakter, ofte innenfor rammene av en godkjent grunnturnus. skal brukes, og det skal lovfestes at stillinger lyses ut som heltid.

De har aldri fått det til før. Det er ting det har blitt snakket om i minst 40 år. Går det nå?

Tja. Like konkrete som tiltakene, er jo nå utsiktene til en evig løp-deg-fordervet-og-gå-i-minus-arbeidsdag. For både ledere og ansatte. Også for dem er det vel verdt å løse opp knuten.

Men vi venter med applausen.