1 day ago
12
Maayan Marom Dak og ektemannen bor rett ved flybasen Tel Nof utenfor Tel Aviv.
I nesten 20 måneder har jagerflyene dundret over huset deres, på vei til Gaza.
– Vi hører hver eneste bombing. Huset rister. Det er fullstendig galskap, sier Marom Dak.
Etter inspirasjon fra de ukentlige demonstrasjonene i Tel Aviv, der en gruppe mennesker står i taushet mens de holder plakater av drepte palestinske barn, bestemte ekteparet seg for å gjøre noe.
Men de ville rette fokuset mot flybaser – og pilotene.
– Dette er folkene som utfører handlingene. De er ikke de eneste ansvarlige, men det er de som utfører handlingen. Vi vil ikke at de skal ignorere konsekvensene, sier Marom Dak.
Marom Dak forteller om et intervju med en pilot i den liberale avisen Haaretz.
– Piloten sa: «Ja, etter angrepet hørte jeg at barn ble drept, bla, bla, bla. Og jeg vet ikke om det var jeg som gjorde det eller ikke.»
– Hva mener du med at du ikke vet? Vil du ikke vite? Jo, du må vite, sier hun engasjert.
Kan ikke lenger rettferdiggjøres
Protestene holdes ved inngangspartiene til flybasene slik at alle som kjører inn og ut skal se dem.
– For oss er det viktig å fortelle dem: «Dersom dere ikke flyr, er det ingen bombing».
Som oftest får de negative tilbakemeldinger.
– Folk sier: «Fuck you. Dra til Gaza», og slike ting, men vi får også gode tilbakemeldinger fra folk.
Ektemannen Yali Marom Dak forteller at et par piloter og deres kommandant nylig kom ut til dem under en protestaksjon.
– Han tok flyeren vår, så på plakatene, og sa at han ble veldig trist av å se på bildene av barna. Han sa at han var klar over situasjonen, men at det er komplisert, forteller han.
– Vi føler at de hører budskapet vårt, og alt vi er ute etter er én pilot. At én pilot nekter å bombe Gaza, og at andre vil følge etter.
Betyr det at noe har endret seg i Israel?
– Jeg vil ikke si at israelere har begynt å bry seg mer om palestinernes lidelser, men det virker som om flere ikke lenger mener at krigen kan rettferdiggjøres, sier Maayan Marom Dak.
For den siste offensiven er upopulær i Israel.
Titusenvis av reservister ble igjen kalt inn til tjeneste. Krigen, som er Israels lengste, tærer også på økonomien.
Statsminister Netanyahu har snakket om å «ta kontroll» over Gaza. Andre, mer radikale ministere, har snakket om å okkupere og bosette kyststripen.
Også i Israel har konsekvensene av nødhjelpsblokaden og bilder av utmagrede barn, sirkulert på sosiale medier.
– Bildene av de sultne barna … Jeg tror folk tenker at dette ikke lenger handler om vår sikkerhet, og at dette ikke kan rettferdiggjøres, sier Maayan Marom Dak.
Meningsmålinger viser at mellom 60 og 70 prosent ønsker at regjeringens førsteprioritet skal være å få en slutt på krigen, og få gislene hjem.
Går forbi i taushet
Helt siden starten av krigen har israelerne demonstrert. Hver lørdag møter tusenvis av mennesker opp i gatene.
Men fokuset har vært på motstand mot Netanyahu-regjeringen eller skjebnen til de israelske gislene.
Det har vært lite fokus på palestinske lidelser.
Helt siden starten av krigen har Tali Bitan deltatt i lørdagsdemonstrasjonene.
I begynnelsen kviet hun seg for å holde opp en plakat, men hun gjorde det likevel.
– Folk hyttet med neven, de spyttet, de var veldig ubehagelige, sier Bitan.
Men nå har det skjedd en endring.
For det første har rekken av folk som holder opp plakater blitt lengre. De blir heller ikke møtt med like mye hat.
– Folk går forbi i taushet, sier Bitan.
– Jeg tror at selv folk som ikke holder opp plakater, forstår kostnaden ved denne krigen.
Plakaten hun holder er alltid den samme.
– Jeg vet ikke så mye om henne, men hun fanget oppmerksomheten min, sier Bitan om jenta med Minnie Mus-hårbøylen.
– Jeg tok henne med meg hjem. Hun har vært med meg siden jeg startet med dette.
English (US)