Victor: – Det er ikke et valg å være negativ

For bare to år siden mistet Victor Setsaas Skage beinet i en trafikkulykke. Det ble funnet adskilt fra kroppen. Senere har han også måttet amputere armen. Men det er langt fra det eneste han har måttet. Han hadde 37 brudd i kroppen, og det var mye som måtte repareres.

Til tross for utfordringene er det ingen som klarer å ta livsmotet fra 19-åringen.

– Beinbrudd gror og går over, sier han.

Han liker å være på tur med kompisene sine forteller han, og viser fram bilder fra en tur i påsken.

– Bærer dere alle like tunge sekker når dere er på tur?

– Nei, ikke alle, sier Victor.

– Noen ganger er det noen jenter med også. De bærer ikke like tunge sekker som oss gutta.

Så liker han å spille frisbee, gjerne frisbeegolf, med venner. Den rosa frisbeen ligger slengt i baksetet på bilen hans.

Han stopper bilen et sted der det ser fint ut. En gresslette med løvetann er et perfekt sted for frisbee. Her viser han fram hvordan han gjør det. Siden han har en arm, er det ingen kunst.

Humor er også viktig for Victor. For ikke lenge siden fikk han en tatovering han er stolt av. Bestekompisen hans fra tiden på sykehuset kalte ham «Stomperud». Tatoveringen av Nr. 91 Stomperud med benprotese og armprotese måtte han bare ha.

Han ler og smiler når han viser den fram.

Metall i ansiktet

Hodet til Victor bærer fortsatt tydelige spor etter ulykken. Han fikk mange brudd i hodet og ansiktet. Hjelmen knakk og skar seg gjennom både hud og bein. Han har også tydelig arr på halsen.

Den sorte hjelmen har han fortsatt. Den minner ham om det som skjedde natt til 11. april 2023.

Bildilla

Motorsykkel kjører han ikke lenger, men han elsker bil. Det at han mangler en arm og et ben er ingen hindring for Victor.

Han har akkurat kjøpt seg en ny Audi A6 Bi-turbo TDI med over 300 hestekrefter. Bilen har spesialtilpasset rattkule og gasspedal for venstrebenet.

Men fartsgrensen er han nøye med.

Ulykken

Selve ulykken husker han ingen ting av. Det som skjedde uken før, er også helt borte.

– Teorien til politiet er at jeg har gjort en unnamanøver for et vilt dyr. Jeg husker ikke, og det er ingen som har sett det heller.

Det eneste sikre er at han kjørte lettmotorsykkel og kjørte av veien på E6 ved Jessheim, litt nord for Oslo. Han var 17 år gammel, og klokken var rundt halv ett, natt til 11. april 2023. Det er ikke mistanke om høy fart eller promille.

Det ble en tur som endret livet hans.

– Det høyre beinet ble revet av og ble funnet et par meter unna der jeg lå, forteller Victor.

– Det tok ikke så lang tid før noen fant meg og ringte etter ambulanse. Så kom luftambulanse og mange andre fra nødetatene.

Han ble fløyet til Ullevål universitetssykehus. Der lå han i koma i åtte dager. Han hadde 37 brudd i kroppen og måtte gjennom en rekke operasjoner.

– Det var mye beinbrudd og indre skader, men det gror jo og går over.

Han var på Ullevål i to måneder før han ble flyttet til Sunnaas sykehus. Der var han i fem måneder.

På Sunnaas trente han hardt hver eneste dag. Han var fast bestemt på at han skulle reise seg fra rullestolen og gå igjen.

Venstrearmen ble lam etter ulykken. Den fikk de aldri til å fungere igjen. I desember måtte han også amputere den venstre armen. Nå blir det først arm med krok, før han håper han kan få en mer avansert armprotese.

– Det er ikke et valg å være negativ

– Uansett hva jeg gjør, så kommer ikke beinet tilbake. Jeg må jo bare leve med det, og hvorfor ikke gjøre det beste ut av det da? Det er det jeg tenker.

Han mener det er viktig å akseptere seg selv, og viser gjerne fram det som er igjen av høyrebeinet. Heldigvis har han ikke smerter i foten som ikke er der, slik en del andre har.

– Hvordan klarer du å være så positiv?

– Jeg har ikke noe annet valg. Det er sånn jeg ser på det. Det er bare å være positiv. Det er ikke et valg å være negativ.

Han mener det er viktig å akseptere det som har skjedd.

– Det her er meg nå. Får ikke endra det. Skadene går jo ikke vekk. Jeg føler litt at jeg har glemt alt før jeg skada meg.

Han tenker på de 17 årene han hadde to bein og to armer.

– Det virker som om det ikke er virkelig lenger, at det her er livet mitt. Jeg har halvveis glemt sånn som det var før. Vi lever jo bare fra herfra og videre.

Lærer å løpe igjen

Med høye kneløft og knærne opp mot himmelen lærer han å løpe på nytt.

– Grunnen til at vi har høyt kneløft, er for at vi tar fart med beina her oppe, og da kan vi skape mye energi idet vi treffer bakken, sier treneren.

– Tar vi fart herfra, har vi energi idet vi treffer bakken, fortsetter han.

Victor løper 60-meteren på tid. Det har han ikke gjort med protese før.

Her er han på Vallhall Arena og trener sammen med andre protesebrukere.

Tilbake til livet

Helt fra ulykken skjedde har han tenkt at ulykken ikke skulle få forandre livet hans.

– Jeg ville ha tilbake det livet jeg hadde før jeg skada meg. Jeg hadde som mål å jobbe hardt for å få tilbake det livet og å leve som en normal 17-åring, nå 19. Det føler jeg at jeg har fått til.

– Victor er det snilleste mennesket som finnes, sier venninnen, Marthe Furuseth Holand.

Hun bor i naboblokka og kjenner Victor godt. De har kjent hverandre i flere år.

– Jeg føler ikke at livet mitt nå er noe annerledes i forhold til alle kompiser og jevnaldrende, sier Victor.

Håp

For Victor har både håpet, livsmotet og målene han har satt seg underveis, vært avgjørende.

– Hva er håp for deg?

– At du har en god følelse på at ting blir bedre eller bra igjen. Jeg har hatt det hele veien, både håp og motivasjon for at livet mitt skal bli bra igjen, sier Victor.

Filosof Lars Fr. H. Svendsen har skrevet boka «Håpets filosofi».

Han er overbevist om at det å ha håp, har stor betydning for hvor langt man kan komme.

– Hvis du er håpefull, er det større sannsynlighet for at det går slik du ønsker her i livet, enn hvis du ikke er håpefull, sier Svendsen.

– Hvorfor er det sånn?

– Håp er nesten alltid knyttet til handling. Den som er håpefull, tenker ikke bare, men handler også annerledes enn den som ikke er så håpefull.

Han mener håp henger sammen med handling.

– Håp fører til handling. Og fordi du handler annerledes, så økes også sannsynligheten for at det går slik du ønsker deg, sier han.

Han sier også at det i håpet ligger en ydmykhet, en anerkjennelse av at mye av det som er av stor betydning for oss, er hinsides vår kontroll. Vi kan gjøre vårt ytterste, og så kan vi håpe.

– Håpet kan gjøre det lettere å håndtere livets prøvelser. Da er du ikke like prisgitt smerten du føler her og nå.

Svendsen mener håpet gir oss en retning og en struktur i all usikkerheten.

Victor forteller at han har håpet mye.

– Jeg har håpet at ting skal bli bra, at jeg skal ha lykke og mestringsfølelse. I starten er det jo ikke gøy som 17-åring å miste ditt og datt. Livet ditt blir jo helt annerledes, og det kommer det til å være for alltid.

For han har det vært viktig å se framover.

– Jeg har håpet at jeg kommer til å klare å leve med det, at det kommer til å bli hverdagslig og normalt for meg, og at jeg ikke føler meg annerledes.

– Hva håper du på videre nå, da?

– Jeg var energimontørlærling, men måtte slutte da jeg amputerte armen. Nå er jeg på utkikk etter en jobb.

Han tenker på alt han kan.

– For eksempel en lagerjobb eller jobb som truckkjører. For jeg har truckførerbevis på tre av de vanligste klassene. Så syns jeg det er veldig gøy å kjøre truck, smiler han.

De fleste av kompisene til Victor jobber allerede. Nå er også Victors neste mål – og håp – en jobb.