Svalbard har vært norsk i hundre år. Fremover må staten kjenne sin besøkelsestid.
Nederlenderne var tidligst ute. Svenskene prøvde seg, sammen med russerne. Mange har ønsket seg en bit av Svalbard.
Men for hundre år siden i dag, 14. august 1925, ble det norske flagget heist i Longyearbyen.
Svalbardloven trådte i kraft og Svalbard ble norsk.
Vi hører av og til det blir påstått at det er noe begrenset ved denne suvereniteten.
Men det stemmer ikke. Norge har full suverenitet over Svalbard. Bak oss har vi hundre år med uavbrutt og ubestridt utøvelse av den, og ingen bestrider at Svalbard er norsk.
Så har andre rett til å drive næring og bli likt behandlet på øygruppen, det stemmer. Men Norge har også full rett til å regulere og forby virksomhet.
For mer enn hundre år siden var det en verdenskrig, gode forberedelser, snarrådighet og kløkt som gjorde at Svalbard ble norsk.
I 1920 var det gruvedrift flere ulike steder på øygruppen og flere ulike nasjonaliteter sto bak. I 1930 var det kun Store norske igjen. De andre gikk konkurs i etterkrigskrisen og la ned.
Ikke Norge. Myndighetene gikk inn og støttet kullselskapene med store summer og etter hvert tok staten kontroll over gruvedriften.
Lenge var Svalbard et barskt gruvesamfunn uten barn eller ektefeller. Kvinner ville man ikke ha her.
I dag er det helt motsatt.
Men i sommer ble den siste norske kullgruven – kan hende noe uklokt – lagt ned.
Turisme, teknologi, forskning, utdannelse med mer har tatt over.
Svalbard beskrives som et familiesamfunn med barnehage, kulturtilbud og skole.
Og det er vel og bra.
Men hva skal skape grunnlaget for den norske bosettingen fremover?
Det er et problem at færre nordmenn blir boende lenge, mens andre grupper tar over.
Det er hinsides langt nord. Men i dagens sikkerhetspolitiske situasjon ligger Svalbard midt i smørøyet. Både Kina, Russland og Trump utfordrer i Arktis. Det er viktigere enn noen gang at Norge er synlig til stede.
Myndighetene har markert seg ved å sende kongefamilie og andre fremstående skikkelser det siste året.
Statsministeren og kronpronsen og mange med dem deltar på dagens jubileum.
Det er riktig og viktig.
Men i tillegg til symbolske markeringer, må politikerne gjøre sitt for å styrke lokalsamfunnet på Svalbard.
Vi snakker om enkle velferdstjenester, trygg energiforsyning, opprustede boliger og annen infrastruktur.
Det må være attraktivt for nordmenn å bo på Svalbard.
For gruvedriften er et tilbakelagt kapittel.
Det er ikke lenger gruvebusen, men norske barnefamilier som er med på å håndheve suverenitet på Svalbard.
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.